Inflectra - Sammendragsinformasjon

Sammendrag av produktegenskaper - Inflectra

1. LEGEMIDLETS NAVN

Inflectra 100 mg pulver til konsentrat til infusjonsvæske

2. kvalitativ og kvantitativ sammensetning

Ett hetteglass inneholder 100 mg infliksimab*. Etter rekonstituering inneholder hver ml 10 mg infliksimab.

* Infliximab er et kimært human-murint IgG1 monoklonalt antistoff produsert i murine hybridomceller ved hjelp av rekombinant DNA-teknologi.

For en fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3. doseringsform

Pulver til konsentrat til infusjonsvæske (pulver til konsentrat).

Pulveret er hvitt.

4. klinisk informasjon 4.1 bruksområder

Revmatoid artritt

Inflectra er indisert i kombinasjon med metotreksat for:

Reduksjon av symptomer og forbedring av fysisk funksjonalitet i:

voksne pasienter med aktiv sykdom som reagerer utilstrekkelig

responderte på sykdomsmodifiserende antireumatiske legemidler (DMARDs), inkludert metotreksat.

Metotreksat-naive, voksne pasienter eller voksne pasienter uten slekt med andre

DMARDs har tidligere blitt behandlet, med alvorlig, aktiv og progressiv sykdom.

Hos disse pasientene ble en reduksjon i progresjonshastigheten av leddskade påvist ved radiologiske studier (se pkt. 5.1).

Crohns sykdom hos voksne

Inflectra er indisert for:

Behandling av moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom hos voksne pasienter

som ikke har respondert til tross for et fullstendig og adekvat behandlingsforløp med et kortikosteroid og/eller et immunsuppressivt middel, eller som har intoleranse eller kontraindikasjoner for slike terapier.

Behandling av aktiv Crohns sykdom med fisteldannelse hos voksne pasienter som

et fullstendig og adekvat behandlingsforløp med konvensjonell behandling (inkludert antibiotika, drenering og immunsuppressiv terapi).

Crohns sykdom hos barn og ungdom

Inflectra er indisert for behandling av alvorlig, aktiv Crohns sykdom hos barn og ungdom i alderen 6 til 17 år som ikke har respondert på konvensjonell behandling inkludert et kortikosteroid, en immunmodulator og primær ernæringsterapi, eller som har intoleranse mot eller medisinske kontraindikasjoner for slike terapier. Infliksimab er kun studert i kombinasjon med konvensjonell immunsuppressiv terapi.

Ulcerøs kolitt

Inflectra er indisert for behandling av moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt hos voksne pasienter som har hatt utilstrekkelig respons på, eller som er intolerante overfor eller har medisinske kontraindikasjoner for, konvensjonell behandling inkludert kortikosteroider og 6-merkaptopurin (6-MP) eller azatioprin (AZA) har terapier.

Ulcerøs kolitt hos barn og ungdom

Inflectra er indisert for behandling av alvorlig aktiv ulcerøs kolitt hos barn og ungdom i alderen 6 til 17 år som har hatt utilstrekkelig respons på konvensjonell behandling inkludert kortikosteroider og 6-MP eller AZA, eller som er intolerante overfor eller har medisinske kontraindikasjoner for slike terapier. .

Ankylosierende spondylitt

Inflectra er indisert for behandling av alvorlig, aktiv ankyloserende spondylitt hos voksne pasienter som har hatt utilstrekkelig respons på konvensjonell behandling.

Psoriasis-Artritt

Inflectra er indisert for behandling av aktiv og progressiv psoriasisartritt hos voksne pasienter når responsen på tidligere sykdomsmodifiserende antirevmatisk legemiddelbehandling (DMARD) har vært utilstrekkelig.

Inflectra bør administreres

i kombinasjon med metotreksat eller som monoterapi hos pasienter som er intolerante overfor metotreksat eller hvor metotreksat er kontraindisert.

Infliksimab forbedrer den fysiske funksjonen hos pasienter med psoriasisartritt og reduserer progresjonshastigheten av perifer leddskade som demonstrert radiografisk hos pasienter med den polyartikulære symmetriske subtypen av sykdommen (se pkt. 5.1).

Psoriasis

Inflectra er indisert for behandling av moderat til alvorlig plakk-type psoriasis hos voksne pasienter som har sviktet annen systemisk behandling, inkludert ciklosporin, metotreksat eller psoralen pluss UVA (PUVA), for hvem slik behandling er kontraindisert eller ikke tolerert (se pkt. 5.1) ).

4.2 dosering og administrasjonsmåte

Behandling med Inflectra bør initieres og overvåkes av kvalifiserte leger med erfaring i diagnostisering og behandling av revmatoid artritt, inflammatorisk tarmsykdom, ankyloserende spondylitt, psoriasisartritt eller psoriasis. Inflectra skal administreres intravenøst. Inflectra-infusjoner må administreres av kvalifisert helsepersonell som er opplært til å gjenkjenne infusjonsrelaterte problemer. Pasienter som behandles med Inflectra bør få utlevert pakningsvedlegget og pasientkort.

Andre samtidige terapier, f.eks. eks kortikosteroider og immundempende midler.

dosering

Voksne (>18 år)

Revmatoid artritt

En dose på 3 mg/kg gis som en intravenøs infusjon. Den første infusjonen følges av ytterligere infusjoner med en dosering på 3 mg/kg etter 2 og 6 uker, deretter hver 8. uke.

Inflectra må administreres sammen med metotreksat.

Tilgjengelige data indikerer at klinisk respons på behandlingen vanligvis oppstår innen 12 uker. Hvis en pasient har utilstrekkelig respons eller mister respons etter dette tidspunktet, kan en økende doseøkning på ca. 1,5 mg/kg til maksimalt 7,5 mg/kg hver 8. uke vurderes. Alternativt kan det vurderes å dosere 3 mg/kg hver 4. uke. Når en adekvat respons er oppnådd, bør den valgte doseringen eller doseringsintervallet fortsettes. Fortsatt behandling bør revurderes nøye hos pasienter som ikke har vist en terapeutisk fordel innen de første 12 ukene av behandlingen eller etter dosejustering.

Moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom

En dose på 5 mg/kg gis som en intravenøs infusjon. 2 uker etter første infusjon infunderes ytterligere 5 mg/kg. Hvis pasienten ikke viser respons etter den andre dosen, bør infliksimab-behandlingen ikke fortsettes. Tilgjengelige data støtter ikke fortsettelse av infliksimabbehandling hos pasienter som ikke har respondert på behandlingen innen 6 uker etter den første infusjonen.

Hos pasienter som har respondert på behandlingen, er følgende alternativer tilgjengelige for fortsettelse av behandlingen:

Vedlikeholdsbehandling: Ytterligere infusjoner på 5 mg/kg fulgte 6 uker etter startdosen

av infusjoner hver 8. uke eller

Gjentatt administrering: Infusjon av 5 mg/kg ved tilbakefall av sykdom (se "Readministrering" nedenfor og pkt. 4.4).

Selv om sammenlignende data mangler, tyder begrensede data på pasienter som opprinnelig responderte på 5 mg/kg, men som deretter hadde tap av respons, en tilbakevending til respons med doseøkning (se pkt. 5.1). Fortsatt behandling bør vurderes nøye på nytt hos pasienter som ikke viser tegn på terapeutisk fordel etter doseøkning.

Aktiv Crohns sykdom med fisteldannelse

En dose på 5 mg/kg gis som en intravenøs infusjon. 2 og 6 uker etter første infusjon infunderes ytterligere 5 mg/kg. Hvis pasienten ikke viser respons etter den tredje dosen, bør infliksimab-behandlingen ikke fortsettes.

Hos pasienter som har respondert på behandlingen, er følgende alternativer tilgjengelige for fortsettelse av behandlingen:

Vedlikeholdsbehandling: ytterligere infusjoner på 5 mg/kg hver 8. uke eller re-infusjonsbehandling: infusjoner på 5 mg/kg hver 8. uke for tilbakefall

Sykdomssymptomatologi (se "Gjentatt behandling" nedenfor og pkt. 4.4).

Ved Crohns sykdom er det kun begrenset erfaring med gjentatt behandling ved tilbakefall av symptomer. Sammenlignende data om nytte-risiko forholdet for de alternative strategiene for videre terapi mangler.

Ulcerøs kolitt

En dose på 5 mg/kg gis som en intravenøs infusjon, etterfulgt av ytterligere infusjoner på 5 mg/kg 2 og 6 uker etter første infusjon, deretter hver 8. uke.

De tilgjengelige dataene indikerer at en klinisk respons på terapi vanligvis oppstår innen 14 uker, dvs. H. etter 3 doser. Fortsatt behandling bør vurderes nøye på nytt hos pasienter som ikke viser noen tegn på terapeutisk fordel innen denne tiden.

Ankylosierende spondylitt

En dose på 5 mg/kg gis som en intravenøs infusjon, etterfulgt av ytterligere infusjoner på 5 mg/kg 2 og 6 uker etter første infusjon, deretter hver 6. til 8. uke. Hvis det ikke er respons på behandlingen etter 6 uker (dvs. etter 2 doser), bør ingen ytterligere behandling med infliksimab gis.

Psoriasis-Artritt

En dose på 5 mg/kg gis som en intravenøs infusjon, etterfulgt av ytterligere infusjoner på 5 mg/kg 2 og 6 uker etter første infusjon, deretter hver 8. uke.

Psoriasis

En dose på 5 mg/kg gis som en intravenøs infusjon, etterfulgt av ytterligere infusjoner på 5 mg/kg 2 og 6 uker etter første infusjon, deretter hver 8. uke. Hvis en pasient ikke viser respons etter 14 uker (dvs. etter 4 doser), bør behandlingen med infliksimab avbrytes.

Gjenta behandling for Crohns sykdom og revmatoid artritt

Hvis sykdomssymptomene gjentar seg, kan infliksimab gis på nytt innen 16 uker etter siste infusjon. I kliniske studier var forsinkede overfølsomhetsreaksjoner uvanlige, selv etter et infliksimab-fritt intervall på mindre enn ett år (se pkt. 4.4 og 4.8). Sikkerhet og effekt av re-administrering etter et infliksimab-fritt intervall på mer enn 16 uker er ikke fastslått. Dette gjelder både pasienter med Crohns sykdom og revmatoid artrittpasienter.

Wiederholungsterapi ved Colitis ulcerosa

Sikkerhet og effekt av gjentatt behandling er kun fastslått for infusjoner hver 8. uke (se pkt. 4.4 og 4.8).

Gjenta behandling for ankyloserende spondylitt

Sikkerhet og effekt av gjentatt behandling er kun fastslått for infusjoner hver 6. til 8. uke (se pkt. 4.4 og 4.8).

Wiederholungsterapi ved Psoriasis-Arthritis

Sikkerhet og effekt av gjentatt behandling er kun fastslått for infusjoner hver 8. uke (se pkt. 4.4 og 4.8).

Gjenta behandling for psoriasis

Den begrensede erfaringen som er tilgjengelig med re-behandling med en enkeltdose infliksimab etter en 20 ukers pause i psoriasis tyder på redusert effekt og økt forekomst av milde til moderate infusjonsreaksjoner sammenlignet med det initiale induksjonsregimet (se pkt. 5.1).

Begrenset erfaring med re-behandling med re-induksjonsregime etter tilbakefall av sykdom indikerer en høyere forekomst av infusjonsreaksjoner, inkludert alvorlige, sammenlignet med 8 ukers vedlikeholdsbehandling (se pkt. 4.8).

Gjenta behandlingen for alle indikasjoner

Hvis vedlikeholdsbehandlingen avbrytes og gjenoppstart av behandlingen er nødvendig, anbefales ikke bruk av re-induksjonsregime (se pkt. 4.8). I dette tilfellet bør infliksimab startes på nytt som en enkeltdose, etterfulgt av vedlikeholdsbehandlingsanbefalingene skissert ovenfor.

Spesielle pasientgrupper

Eldre pasienter

Ingen spesifikke studier er utført med infliksimab hos eldre pasienter. Ingen signifikante aldersrelaterte forskjeller i clearance eller distribusjonsvolum ble observert i kliniske studier. Ingen dosejustering er nødvendig (se pkt. 5.2). For mer informasjon om sikkerheten til infliksimab hos eldre pasienter, se pkt. 4.4 og 4.8.

Nedsatt nyre- og/eller leverfunksjon

Infliksimab er ikke studert i disse pasientpopulasjonene. En doseringsanbefaling kan ikke gis (se pkt. 5.2).

barn og unge

Crohns sykdom (6 til 17 år)

En dose på 5 mg/kg gis som en intravenøs infusjon. Den første infusjonen følges av ytterligere infusjoner med en dose på 5 mg/kg etter 2 og 6 uker og deretter hver 8. uke. For øyeblikket tilgjengelige data støtter ikke fortsettelse av infliksimabbehandling hos barn og ungdom som ikke har respondert på denne behandlingen i løpet av de første 10 ukene (se pkt. 5.1).

Noen pasienter kan kreve et kortere doseringsintervall for å opprettholde klinisk nytte, mens andre kan kreve et lengre doseringsintervall. Pasienter hvis doseringsintervall er blitt forkortet til mindre enn 8 uker, kan ha økt risiko for bivirkninger. Fortsatt behandling med redusert doseringsintervall bør vurderes nøye hos pasienter som ikke viser tegn på ytterligere terapeutisk fordel etter endring av doseringsintervallet.

Sikkerhet og effekt av infliksimab hos barn under 6 år med Crohns sykdom er ikke fastslått. For tiden tilgjengelige farmakokinetiske data er beskrevet i pkt. 5.2; en doseringsanbefaling for barn under 6 år kan imidlertid ikke gis.

Ulcerøs kolitt (6 til 17 år)

En dose på 5 mg/kg gis som en intravenøs infusjon. Deretter gis ytterligere infusjoner med en dose på 5 mg/kg etter 2 og 6 uker og deretter hver 8. uke. For øyeblikket tilgjengelige data støtter ikke fortsettelse av infliksimab-behandling hos barn og ungdom som ikke har respondert på behandlingen i løpet av de første 8 ukene (se pkt. 5.1).

Sikkerhet og effekt av infliksimab hos barn under 6 år med ulcerøs kolitt er ikke fastslått. For tiden tilgjengelige farmakokinetiske data er beskrevet i pkt. 5.2; en doseringsanbefaling for barn under 6 år kan imidlertid ikke gis.

Psoriasis

Sikkerhet og effekt av infliksimab hos barn og ungdom under 18 år er ikke fastslått for indikasjonen på psoriasis. For øyeblikket tilgjengelige data er beskrevet i avsnitt 5.2; en doseringsanbefaling kan imidlertid ikke gis.

Juvenil idiopatisk artritt, psoriasisartritt og ankyloserende spondylitt

Sikkerhet og effekt av infliksimab hos barn og ungdom under 18 år er ikke fastslått for indikasjonene juvenil idiopatisk artritt, psoriasisartritt og ankyloserende spondylitt. For øyeblikket tilgjengelige data er beskrevet i avsnitt 5.2; en doseringsanbefaling kan imidlertid ikke gis.

Juvenil revmatoid artritt

Sikkerhet og effekt av infliksimab hos barn og ungdom under 18 år er ikke fastslått for indikasjonen juvenil revmatoid artritt. For øyeblikket tilgjengelige data er beskrevet i pkt. 4.8 og 5.2, men ingen anbefaling om dosering kan gis.

type søknad

(Video) Infliximab (Remicade, Inflectra, Renflexis, Remsima) - IBD treatments explained by the experts

Infliximab bør administreres intravenøst over en 2-timers periode. Alle pasienter som får infliksimab bør observeres i minst 1 til 2 timer etter infusjon for akutte infusjonsrelaterte reaksjoner. Et nødsett som f.eks B. adrenalin, antihistaminer, kortikosteroider og egnede instrumenter for kunstig ventilasjon skal være tilgjengelig. For eksempel kan pasienter for eksempel med et antihistamin, hydrokortison og/eller paracetamol, kan infusjonshastigheten også reduseres for å redusere risikoen for infusjonsrelaterte reaksjoner, spesielt hvis slike reaksjoner har oppstått tidligere (se pkt. 4.4).

Forkortede infusjoner for voksne indikasjoner

Hos nøye utvalgte voksne pasienter som har tolerert minst 3 innledende 2-timers infusjoner av infliksimab (induksjonsfase) og som er på vedlikeholdsbehandling, kan det vurderes å gi påfølgende infusjoner over en periode på ikke mindre enn 1 time. Hvis en infusjonsreaksjon oppstår med en forkortet infusjon, bør en lavere infusjonshastighet vurderes for fremtidige infusjoner dersom behandlingen skal fortsette. Forkortede infusjoner med doser > 6 mg/kg er ikke studert (se pkt. 4.8).

For klargjørings- og administreringsinstruksjoner se pkt. 6.6.

4.3 kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet, overfor andre murine proteiner eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

Pasienter med tuberkulose eller andre alvorlige infeksjoner som sepsis, abscesser og opportunistiske infeksjoner (se pkt. 4.4).

Pasienter med moderat eller alvorlig hjertesvikt (NYHA klasse III/IV) (se pkt. 4.4 og 4.8).

4.4 spesielle advarsler og forholdsregler ved bruk

Rückverfolgbarkeit

For å bedre sporbarheten til biologiske legemidler skal navnet på legemidlet og batchnummeret på legemidlet som administreres være tydelig dokumentert.

Infusjonsreaksjoner og overfølsomhet

Infliksimab har vært assosiert med akutte infusjonsrelaterte reaksjoner, inkludert anafylaktisk sjokk og forsinkede overfølsomhetsreaksjoner (se pkt. 4.8).

Akutte infusjonsrelaterte reaksjoner, inkludert anafylaktiske reaksjoner, kan oppstå under (innen sekunder) eller innen noen få timer etter infusjonen. Hvis akutte infusjonsrelaterte reaksjoner oppstår, bør infusjonen stoppes umiddelbart. Et nødsett som f.eks B. adrenalin, antihistaminer, kortikosteroider og egnet utstyr for kunstig ventilasjon, skal være tilgjengelig. Pasienter kan f.eks. B. forbehandles med et antihistamin, hydrokortison og/eller paracetamol for å forhindre milde og forbigående hendelser.

Antistoffer mot infliksimab kan utvikles, som har vært assosiert med økt frekvens av infusjonsreaksjoner. En liten andel av infusjonsreaksjonene var alvorlige allergiske reaksjoner. En assosiasjon mellom dannelse av antistoffer mot infliksimab og en kortere terapeutisk respons er beskrevet. Samtidig bruk av immunmodulatorer var assosiert med en lavere forekomst av antistoffer mot infliksimab og en lavere frekvens av infusjonsreaksjoner. Effekten av tilleggsbehandling med immunmodulerende terapi var mer uttalt hos pasienter som ble behandlet på intervallbasis enn hos de som fikk vedlikeholdsbehandling. Pasienter som slutter med immunsuppressiva før eller under behandling med infliksimab har høyere risiko for å utvikle disse antistoffene. Antistoffer mot infliksimab er ikke alltid påviselige i serumprøver. Hvis det oppstår alvorlige reaksjoner, bør behandlingen være symptomatisk og ingen ytterligere infusjoner av infliksimab bør gis (se pkt. 4.8).

Forsinkede overfølsomhetsreaksjoner er rapportert i kliniske studier. Tilgjengelige data tyder på økt risiko for forsinket overfølsomhet med økende infliksimab-fritt intervall. Pasienter må informeres om at dersom de opplever en forsinket bivirkning, må de kontakte legen sin umiddelbart (se pkt. 4.8). Hvis pasienter behandles på nytt etter en lang periode, bør de overvåkes nøye for utbruddet av symptomer på en forsinket overfølsomhetsreaksjon.

infeksjoner

Pasienter bør overvåkes nøye for infeksjoner, inkludert tuberkulose, før, under og etter behandling med infliksimab. Siden eliminering av infliksimab kan ta opptil 6 måneder, bør observasjonen fortsettes over denne perioden. Videre behandling med infliksimab må ikke gis dersom pasienten utvikler alvorlige infeksjoner eller sepsis.

Bruk av infliksimab til pasienter med kroniske infeksjoner eller en historie med tilbakevendende infeksjoner, inkludert samtidig immunsuppressiv behandling, bør vurderes nøye. Pasienter bør gjøres oppmerksomme på mulige risikofaktorer for infeksjoner og bør unngå mulige risikofaktorer.

Tumornekrosefaktor alfa (TNFa) medierer betennelse og modulerer cellulære immunresponser. Eksperimentelle data indikerer at TNFa er viktig for å fjerne intracellulære infeksjoner. Klinisk erfaring viser at vertens forsvar mot infeksjon er svekket hos noen pasienter som behandles med infliksimab.

Det skal bemerkes at blokkering av TNFα kan redusere symptomene på infeksjon som f.eks B. kan maskere feber. Tidlig påvisning av atypiske kliniske manifestasjoner av alvorlige infeksjoner og typiske kliniske manifestasjoner av sjeldne og uvanlige infeksjoner er avgjørende for å redusere forsinkelser i diagnose og behandling.

Pasienter som får TNF-blokkere kan lettere få alvorlige infeksjoner.

Tuberkulose og andre bakterielle infeksjoner inkludert sepsis og lungebetennelse, invasive sopp-, virale og andre opportunistiske infeksjoner er rapportert hos infliksimab-behandlede pasienter, noen med dødelig utfall; de oftest rapporterte opportunistiske infeksjonene med en dødelighet >5 % inkluderer pneumocystose, candidiasis, listeriose og aspergillose.

Pasienter som utvikler en ny infeksjon under behandling med infliksimab bør overvåkes nøye og en fullstendig diagnostisk evaluering utføres. Infliksimab-dosering bør avbrytes hvis en pasient utvikler en ny alvorlig infeksjon eller sepsis, og passende antimikrobiell eller antifungal behandling bør settes i gang til infeksjonen er under kontroll.

Tuberkulose

4.5 interaksjoner med andre legemidler og andre interaksjoner

Det er ikke utført interaksjonsstudier.

Hos pasienter med revmatoid artritt, psoriasisartritt og Crohns sykdom er det bevis for at samtidig behandling med metotreksat eller andre immunmodulatorer reduserer dannelsen av antistoffer mot infliksimab og øker plasmakonsentrasjonen av infliksimab. Disse resultatene er imidlertid usikre på grunn av metodiske begrensninger i serumanalysen for infliksimab og for antistoffer mot infliksimab.

(Video) Infliximab (Remicade) - Uses, Dosing, Side Effects | Pharmacist Review

Kortikosteroider ser ikke ut til å påvirke farmakokinetikken til infliksimab på en klinisk relevant måte.

Kombinasjonen av infliksimab med andre biologiske legemidler for behandling av de samme tilstandene som infliksimab, inkludert anakinra og abatacept, anbefales ikke (se pkt. 4.4).

Levende vaksiner bør ikke gis samtidig med infliksimab. Hos spedbarn somi uteroeksponert for infliksimab, bør levende vaksiner heller ikke gis før minst 6 måneder etter fødselen (se pkt. 4.4).

Bruk av levende vaksiner hos spedbarn som ammes mens moren får infliksimab anbefales ikke med mindre serumnivåer av infliksimab ikke kan påvises hos spedbarnet (se pkt. 4.4 og 4.6).

Infeksiøse terapeutiske midler bør ikke gis samtidig med infliksimab (se pkt. 4.4).

4.6 fruktbarhet, graviditet og amming

kvinner i fertil alder

Kvinner i fertil alder bør vurdere å bruke adekvat prevensjon for å unngå graviditet og bør fortsette å bruke det i minst 6 måneder etter siste infliksimab-behandling.

svangerskap

Det moderate antallet prospektivt registrerte infliksimab-eksponerte svangerskap som endte med levende fødsel med kjent utfall, inkludert ca. 1 100 graviditeter eksponert i første trimester, viste ikke økt frekvens av fødselsdefekter.

Basert på en observasjonsstudie i Nord-Europa, økt risiko (OR; 95 % KI; p-verdi) for keisersnitt (1,50; 1,14-1,96; p=0,0032), prematur fødsel (1,48; 1.05–2.09; p. =0,024), kort høyde for svangerskapsalder (2,79; 1,54–5,04; p=0,0007) og lav fødselsvekt (2,03; 1,41–2,94; p=0,0002) hos kvinner eksponert for infliksimab under graviditet (med eller uten immunmodulatorer) /kortikosteroider, 270 graviditeter) sammenlignet med kvinner som kun fikk immunmodulatorer og/eller kortikosteroider (6460 graviditeter). Den potensielle innvirkningen av eksponering for infliksimab og/eller alvorlighetsgraden av den underliggende sykdommen på de ovennevnte abnormitetene er uklar.

På grunn av TNFa-hemming kan bruk av infliksimab under graviditet forstyrre den normale immunresponsen til den nyfødte. En utviklingstoksisitetsstudie utført på mus med et analogt antistoff som selektivt hemmer den funksjonelle aktiviteten til murin TNFα avslørte ingen tegn på maternell toksisitet, embryotoksisitet eller teratogenisitet (se pkt. 5.3).

Tilgjengelig klinisk erfaring er begrenset. Infliximab skal ikke brukes under graviditet med mindre det er strengt nødvendig.

Infliksimab krysser morkaken og er påvist i spedbarnsserum opptil 6 måneder etter fødselen. Spedbarn kan være etter eksponeringi uterohar økt risiko for infeksjon sammenlignet med infliksimab, inkludert alvorlige spredte infeksjoner som kan være dødelige. Administrering av levende vaksiner (f.eks. BCG-vaksine) til spedbarn eksponert in utero for infliksimab anbefales ikke før 6 måneder etter fødselen (se pkt. 4.4 og 4.5). Tilfeller av agranulocytose er også rapportert (se pkt. 4.8).

amming

Begrensede data fra publisert litteratur indikerer at lave nivåer av infliksimab er påvist i morsmelk, med konsentrasjoner på opptil 5 % av serumnivåer av infliksimab hos mor. Etter eksponering via morsmelk er infliksimab også påvist i serum hos spedbarn. Selv om den systemiske eksponeringen av et spedbarn som ammes forventes å være lav siden infliksimab i stor grad fjernes i mage-tarmkanalen, anbefales ikke bruk av levende vaksiner hos spedbarn som ammes mens moren får infliksimab med mindre serumnivåer av infliksimab ikke kan påvises i spedbarn. Bruk av infliksimab kan vurderes under amming.

fruktbarhet

Det er utilstrekkelig prekliniske data til å trekke noen konklusjoner om effekten av infliksimab på fertilitet og reproduksjonsfunksjon (se pkt. 5.3).

4.7 Effekter på evnen til å kjøre bil og operere

maskineri

Inflectra kan ha en liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Svimmelhet kan oppstå etter administrering av infliksimab (se pkt. 4.8).

4.8 bivirkninger

Sammendrag av sikkerhetsprofilen

Den vanligste bivirkningen rapportert i kliniske studier(Bivirkning, ADR)var øvre luftveisinfeksjon, som forekom hos 25,3 % av infliksimab-behandlede pasienter sammenlignet med 16,5 % av kontrollpasientene. De alvorligste bivirkningene forbundet med bruk av TNF-blokkere og rapportert for infliksimab inkluderer HBV-reaktivering, kongestiv hjertesvikt (CHF), alvorlige infeksjoner (inkludert sepsis, opportunistiske infeksjoner og tuberkulose), serumsyke (forsinket overfølsomhetsreaksjon), hematologiske reaksjoner, systemisk lupus erythematosus/lupuslignende syndrom, demyeliniserende lidelser, hepatobiliære hendelser, lymfom, HSTCL, leukemi, Merkelcellekarsinom, melanom, pediatriske maligniteter, sarkoid-/sarkoidlignende reaksjoner, tarm- eller perianal abscess (i crohnal abscess) infusjonsreaksjoner (se pkt. 4.4).

Tabellert liste over bivirkninger

Tabell 1 viser alle bivirkninger basert på erfaring fra kliniske studier, pluss bivirkningene (noen fatale) som er rapportert fra erfaring etter markedsføring. Innenfor systemorgansystemer er bivirkninger rangert etter frekvens som følger: svært vanlige (>1/10); vanlig (> 1/100, < 1/10); uvanlig (> 1/1000, < 1/100); sjelden (> 1/10 000, < 1/1 000); svært sjeldne (< 1/10 000); ikke kjent (kan ikke estimeres ut fra tilgjengelige data). Innenfor hver frekvensgruppe er uønskede effekter presentert etter synkende alvorlighetsgrad.

Tabell 1

_____

Bivirkninger i kliniske studier og fra erfaring etter markedsføring_____

Infeksjoner og parasittiske sykdommer

Svært vanlige: Viral infeksjon (f.eks. influensa, herpesvirusinfeksjoner).

Vanlige: Bakterielle infeksjoner (f.eks. sepsis, cellulitt, abscess).

Mindre vanlige: tuberkulose, soppinfeksjoner (f.eks. candidiasis, onykomykose).

Sjeldne: meningitt, opportunistiske infeksjoner (som invasive soppinfeksjoner

[pneumocystosis, histoplasmose, aspergillose, coccidioidomycosis, kryptokokkose, blastomycosis], bakterielle infeksjoner [atypisk mykobakteriell, listeriose, salmonellose] og virusinfeksjoner [cytomegalovirus]), parasittiske infeksjoner, reaktivering av hepatitt B.

Ikke kjent: gjennombruddsinfeksjon etter vaksinasjon (etter eksponeringi uterooverfor

Infliximab).

Godartede, ondartede og uspesifiserte neoplasmer (inkludert cyster og polypper)

Sjeldne: lymfom, non-Hodgkins lymfom, Hodgkins sykdom, leukemi,

Melanom, Cervixkarzinom.

Ikke kjent: Hepatosplenisk T-celle lymfom (hovedsakelig hos ungdom og

unge voksne menn med Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt), Merkelcellekarsinom, Kaposis sarkom.

Forstyrrelser i blodet og lymfesystemet

Vanlige: Nøytropeni, leukopeni, anemi, lymfadenopati.

Mindre vanlige: trombocytopeni, lymfopeni, lymfocytose.

Sjeldne: agranulocytose (inkludert hos spedbarn somi uterooverfor

infliximab), trombotisk trombocytopenisk purpura, pancytopeni, hemolytisk anemi, idiopatisk trombocytopenisk purpura.

sykdommer i immunsystemet

Ofte:	Allergiske reaksjoner i luftveiene.
Av og til:	Anafylaktiske reaksjoner, lupuslignende syndrom, serumsyke eller serumsykdomslignende reaksjoner.
Sjelden:	Anafylaktisk sjokk, vaskulitt, sarkoidlignende reaksjoner.

Metabolske og ernæringsforstyrrelser

Av og til:	Dyslipidemi.
Psykiatriske sykdommerOfte:	depresjon, søvnløshet.
Av og til:	Amnesi, agitasjon, forvirring, somnolens, nervøsitet.
Sjelden:	Apati.

Sykdommer i nervesystemet

Veldig ofte:	Hodepine.
Ofte:	Svimmelhet/tøsighet, hypoestesi, parestesi.
Av og til:	anfall, nevropati.
Sjelden:	Tverrgående myelitt, demyeliniserende lidelser i sentralnervesystemet (multippel skleroselignende sykdommer og optikusnevritt), perifere demyeliniserende lidelser (f.eks. Guillain-Barre syndrom, kronisk inflammatorisk demyeliniserende polynevropati og multifokal motorisk nevropati).
Ikke kjent:	Apoplektisk slag i nært tidsmessig forhold til infusjonen.
øyesykdommer Ofte:	Konjunktivitt.
Av og til:	Keratitt, periorbitalt ødem, elveblest.
Sjelden:	Endoftalmitt.
Ikke kjent:	Forbigående synstap som oppstår under eller innen 2 timer etter infusjon.
hjertesykdommer Ofte:	Takykardi, hjertebank.
Av og til:	Hjertesvikt (ny eller forverret hjertesvikt), arytmi, synkope, bradykardi.
Sjelden:	Zyanose, Perikarderguss.
Ikke kjent:	Myokardiskemi/hjerteinfarkt.
vaskulære sykdommer Ofte:	Hypotensjon, hypertensjon, ekkymose, rødming, rødming.
Av og til:	Perifer iskemi, tromboflebitt, hematom.
Sjelden:	Sirkulasjonssvikt, petekkier, vaskulær spasme.

Respiratoriske, thorax- og mediastinumsykdommer

Veldig ofte:	Øvre luftveisinfeksjon, bihulebetennelse.
Ofte:	Nedre luftveisinfeksjon (f.eks. bronkitt, lungebetennelse), dyspné, neseblødning.
Av og til:	Lungeødem, bronkospasme, pleuritt, pleural effusjon.
Sjelden:	Interstitiell lungesykdom (inkludert raskt progredierende sykdom, lungefibrose og pneumonitt).

Sykdommer i mage-tarmkanalen

Veldig ofte:	magesmerter, kvalme.
Ofte:	Gastrointestinal blødning, diaré, dyspepsi, gastroøsofageal refluks, forstoppelse.
Av og til:	Darmwandperforering, Darmstenose, Divertikulitt, Pankreatitt, Cheilitt.

Lever- og gallesykdommer

Ofte:	Leverdysfunksjon, økte transaminaser.
Av og til:	Hepatitt, levercelleskade, kolecystitt.
Sjelden:	Autoimmun hepatitt, gulsott.
Ikke kjent:	leversvikt.

Hud- og subkutane vevssykdommer

Vanlige: ny debut eller forverring av psoriasis, inkludert

pustulære former for psoriasis (primært palmar/plantar), urticaria, hudutslett, kløe, hyperhidrose, tørr hud, soppeksem, eksem, alopecia.

Mindre vanlige: blemmer, seboré, rosacea, hudpapillomer, hyperkeratose,

Pigmentanomali.

Sjeldne: Toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons syndrom, erytem

multiforme, furunkulose, lineær blemmedannelse IgA-dermatose (LAD), akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP), lichenoide reaksjoner.

Ikke kjent: Forverring av symptomer på dermatomyositt.

Sykdommer i muskel- og skjelett, bindevev og bein

Vanlige: artralgi, myalgi, ryggsmerter.

Sykdommer i nyrene og urinveiene

Vanlige: urinveisinfeksjon.

Mindre vanlige: pyelonefritt.

Sykdommer i kjønnsorganene og brystkjertelen

Mindre vanlige: Vaginitt.

Generelle lidelser og tilstander på administrasjonsstedet

Svært vanlige: Infusjonsrelatert reaksjon, smerte.

Vanlige: brystsmerter, tretthet, feber, andre reaksjoner

Injeksjonssted, frysninger, ødem.

Mindre vanlige: Forsinket sårtilheling.

Sjelden: Granulomatøs lesjon.

undersøkelser

Mindre vanlige: Påvisning av autoantistoffer.

Sjeldne: forstyrrelser i komplementsystemet.

inkludert bovin tuberkulose (spredt BCG-infeksjon), se pkt. 4.4

Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

Infusjonsrelaterte reaksjoner

En infusjonsrelatert reaksjon ble definert i kliniske studier som enhver bivirkning som oppstod under infusjonen eller innen 1 time etter en infusjon. I fase III kliniske studier opplevde 18 % av infliksimab-behandlede pasienter en infusjonsrelatert reaksjon sammenlignet med 5 % av placebo-behandlede pasienter. Totalt sett opplevde en høyere andel av pasientene som fikk infliksimab monoterapi en infusjonsrelatert reaksjon sammenlignet med pasienter som fikk infliksimab med samtidig immunmodulatorer. Omtrent 3 % av pasientene avbrøt behandlingen på grunn av infusjonsrelaterte reaksjoner, og alle pasientene ble friske med eller uten medisinsk behandling. Av de infliksimab-behandlede pasientene som opplevde en infusjonsreaksjon under induksjonsfasen til og med uke 6, opplevde 27 % en infusjonsreaksjon under vedlikeholdsfasen ved uke 7 til og med uke 54. Av pasientene som ikke opplevde en infusjonsreaksjon under induksjonsfasen 9 % opplevde en infusjonsreaksjon under vedlikeholdsfasen.

I en klinisk studie med pasienter med revmatoid artritt (ASPIRE), skulle infusjonene for de 3 første infusjonene administreres over 2 timer. Varigheten av påfølgende infusjoner kan reduseres til så lite som 40 minutter hos pasienter som ikke opplevde en alvorlig infusjonsreaksjon. I denne studien fikk 66 % av pasientene (686 av 1 040) minst én forkortet infusjon på 90 minutter eller mindre, og 44 % av pasientene (454 av 1 040) fikk minst én forkortet infusjon på 60 minutter eller mindre. Av infliksimab-behandlede pasienter som fikk minst én forkortet infusjon, oppsto infusjonsrelaterte reaksjoner hos 15 % av pasientene og alvorlige infusjonsreaksjoner hos 0,4 % av pasientene.

I en klinisk studie med pasienter med Crohns sykdom (SONIC), 16,6 % (27/163) av pasientene behandlet med infliksimab monoterapi, 5 % (9/179) av pasientene behandlet med en kombinasjon av infliksimab og AZA, og infusjonsrelaterte reaksjoner forekom hos 5,6 % (9/161) av pasientene behandlet med AZA monoterapi. Én alvorlig infusjonsreaksjon (<1 %) oppstod hos én pasient som fikk infliksimab monoterapi.

Erfaring etter markedsføring har rapportert tilfeller av anafylaksi-lignende reaksjoner inkludert laryngealt/faryngealt ødem og alvorlig bronkospasme og anfall assosiert med administrering av infliksimab (se pkt. 4.4).

Tilfeller av forbigående synstap er rapportert under eller innen to timer etter infliksimab-infusjon. Hendelser (i noen tilfeller fatale) av myokardiskemi/infarkt og arytmier er rapportert, noen nært tidsmessig relatert til infusjon av infliksimab; Tilfeller av cerebrovaskulære ulykker som er nært relatert i tid til infusjon av infliksimab er også rapportert.

Infusjonsreaksjoner etter gjentatt behandling med infliksimab

En klinisk studie med pasienter med moderat til alvorlig psoriasis evaluerte effektiviteten og sikkerheten ved langtidsvedlikehold versus re-behandling med et infliksimab-induksjonsregime (maksimalt 4 infusjoner ved 0, 2, 6 og 14 uker) etter tilbakefall av sykdommen. Pasientene fikk ingen samtidig immunsuppressiv behandling. I gruppen med gjentatt behandling opplevde 4 % (8/219) av pasientene en alvorlig infusjonsreaksjon mot < 1 % (1/222) for vedlikeholdsbehandling. De fleste av de alvorlige infusjonsreaksjonene skjedde under den andre infusjonen ved uke 2. Intervallet mellom siste vedlikeholdsdose og første dose av re-induksjonsterapi varierte fra 35 til 231 dager. Symptomer inkluderte, men var ikke begrenset til, dyspné, urticaria, ansiktsødem og hypotensjon. I alle tilfeller ble infliksimab-behandlingen avbrutt og/eller annen behandling startet, noe som resulterte i en fullstendig oppløsning av symptomene.

Forsinket overfølsomhet

Forsinkede overfølsomhetsreaksjoner var uvanlige i kliniske studier, selv etter et infliksimab-fritt intervall på mindre enn 1 år. I psoriasisstudiene forekom forsinkede overfølsomhetsreaksjoner tidlig i behandlingsforløpet. Tegn og symptomer inkluderte myalgi og/eller artralgi med feber og/eller utslett, noen pasienter opplevde kløe, ansikts-, hånd- eller leppeødem, dysfagi, urticaria, sår hals og hodepine.

Det er utilstrekkelige data tilgjengelig om forekomsten av forsinkede overfølsomhetsreaksjoner etter et infliksimabfritt intervall på mer enn 1 år, men begrensede data fra kliniske studier tyder på økt risiko for forsinket overfølsomhet med økende lengde på det infliksimabfrie intervallet (se pkt. 4). 4).

I en 1-årig studie med gjentatt infusjon hos pasienter med Crohns sykdom (ACCENT-I-studien), var forekomsten av serumsykdomslignende reaksjoner 2,4 %.

immunogenisitet

Pasienter som utviklet antistoffer mot infliksimab var mer sannsynlig (omtrent 2-3 ganger mer sannsynlig) for å få infusjonsrelaterte reaksjoner. Samtidig administrering av immunsuppressiva så ut til å redusere forekomsten av infusjonsrelaterte reaksjoner.

I kliniske studier med enkelt- og multiple doser av infliksimab fra

1 til 20 mg/kg ble brukt, antistoffer mot infliksimab ble påvist hos 14 % av pasientene med immunsuppressiv terapi og hos 24 % av pasientene uten immunsuppressiv terapi. Hos pasienter med revmatoid artritt som fikk anbefalt doseregime for gjentatt behandling med metotreksat, utviklet 8 % av pasientene antistoffer mot infliksimab. 15 % av pasientene med psoriasisartritt som fikk 5 mg/kg infliksimab med eller uten metotreksat utviklet antistoffer. Disse forekom hos 4 % av pasientene som hadde fått metotreksat før de brukte infliksimab og hos 26 % av pasientene som ikke hadde fått metotreksat før de brukte infliksimab. Hos pasienter med Crohns sykdom som fikk vedlikeholdsbehandling utviklet totalt 3,3 % av pasientene som fikk immunsuppressiva og 13,3 % av pasientene som ikke fikk immunsuppressiva antistoffer mot infliksimab. Hos de intermitterende behandlede pasientene var forekomsten av antistoffdannelse 2-3 ganger høyere. På grunn av metodologiske begrensninger utelukket imidlertid ikke et negativt resultat tilstedeværelse av antistoffer mot infliksimab. Det var en indikasjon på redusert effekt hos noen pasienter som utviklet høye titere av antistoffer mot infliksimab. Blant psoriasispasienter som ble behandlet med infliksimab som vedlikeholdsbehandling og som ikke fikk samtidig immunmodulatorer, utviklet ca. 28 % antistoffer mot infliksimab (se pkt. 4.4: “Infusjonsreaksjoner og overfølsomhet”).

infeksjoner

Tuberkulose og andre bakterielle infeksjoner inkludert sepsis og lungebetennelse, invasive sopp-, virale og andre opportunistiske infeksjoner er observert hos pasienter behandlet med infliksimab. Noen av disse infeksjonene har vært dødelige; de hyppigst rapporterte opportunistiske infeksjonene med en dødelighet > 5 % inkluderer pneumocystose, candidiasis, listeriose og aspergillose (se pkt. 4.4).

I de kliniske studiene ble 36 % av infliksimab-behandlede pasienter behandlet for infeksjoner sammenlignet med 25 % av placebo-behandlede pasienter.

I revmatoid artrittstudier var forekomsten av alvorlige infeksjoner, inkludert pneumoni, høyere hos pasienter som fikk infliksimab i kombinasjon med metotreksat enn hos pasienter som fikk metotreksat alene, spesielt ved doser på 6 mg/kg eller høyere (se pkt. 4.4).

Ved spontanrapportering etter markedsføring er infeksjoner de hyppigst rapporterte alvorlige bivirkningene. Noen av tilfellene var dødelige. Nesten 50 % av de rapporterte dødsfallene var relatert til infeksjoner. Tilfeller av tuberkulose, noen ganger dødelige, inkludert miliær tuberkulose og tuberkulose av ekstrapulmonal lokalisering, er rapportert (se pkt. 4.4).

Maligniteter og lymfoproliferative sykdommer

I kliniske studier med infliksimab, hvor 5 780 pasienter ble behandlet, som representerer 5 494 pasientår, ble 5 tilfeller diagnostisert som lymfom og 26 tilfeller som ikke-lymfom malignitet. Derimot ble ingen lymfom og en ikke-lymfom malignitet identifisert hos 1600 placebobehandlede pasienter, som representerer 941 pasientår.

I en langtidsoppfølging av kliniske studier med infliksimab på opptil 5 år, tilsvarende 6 234 pasientår (3 210 pasienter), ble det rapportert 5 tilfeller av lymfom og 38 tilfeller av ikke-lymfom maligniteter.

Tilfeller av maligniteter, inkludert lymfom, er også rapportert fra undersøkelser etter markedsføring (se pkt. 4.4).

I en klinisk forskningsstudie som involverte pasienter med moderat til alvorlig KOLS som enten var røykere eller tidligere røykere, ble 157 voksne pasienter behandlet med infliksimab i doser som er sammenlignbare med de som ble brukt for revmatoid artritt eller Crohns sykdom. Ni av disse pasientene utviklet maligniteter, inkludert lymfom. Median oppfølging var 0,8 år (insidens 5,7 % [95 % KI 2,65 %-10,6 %)]). Én malignitet ble rapportert blant de 77 kontrollpasientene (median

Oppfølgingstid var 0,8 år; forekomst 1,3 % [95 % KI 0,03 %-7,0 %]). De fleste maligniteter utviklet seg i lungene eller i hode- og nakkeområdet.

En populasjonsbasert retrospektiv kohortstudie fant en økt forekomst av livmorhalskreft hos kvinner med revmatoid artritt behandlet med infliksimab sammenlignet med biologiske naive pasienter eller den generelle befolkningen, inkludert de over 60 år (se pkt. 4.4).

Ytterligere tilfeller av hepatosplenisk T-cellelymfom etter markedsføring er rapportert hos pasienter behandlet med infliksimab. De aller fleste av disse tilfellene har forekommet hos pasienter med Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt, de fleste var ungdommer eller unge voksne menn (se pkt. 4.4).

hjertefeil

I en fase II-studie som evaluerte infliksimab ved kongestiv hjertesvikt (CHF), ble det funnet en høyere forekomst av dødelighet som følge av forverret hjertesvikt hos infliksimab-behandlede pasienter, spesielt hos de som ble behandlet med den høyere dosen på 10 mg/kg (dvs. dobbelt så høy som godkjent dose). I denne studien ble 150 pasienter med NYHA klasse III-IV CHF (venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon < 35%) behandlet med 3 infusjoner av infliksimab med 5 mg/kg, 10 mg/kg eller placebo i 6 uker. Ved uke 38 døde 9 av 101 infliksimab-behandlede pasienter (2 på 5 mg/kg og 7 på 10 mg/kg) sammenlignet med 1 dødsfall blant de 49 placebopasientene.

Etter markedsføring er tilfeller av forverret hjertesvikt, med og uten identifiserbare medvirkende faktorer, rapportert hos pasienter behandlet med infliksimab. I tillegg er det rapportert tilfeller av nyoppstått hjertesvikt etter markedsføring, inkludert hos pasienter uten kjent tidligere kardiovaskulær sykdom. Noen av disse pasientene var yngre enn 50 år.

Lever og galleveier

I kliniske studier ble små og moderate økninger i ALAT og ASAT observert hos pasienter som fikk infliksimab uten progresjon til alvorlig nedsatt leverfunksjon. Forhøyelser i ALAT > 5x øvre normalgrense (ULN) er observert (se tabell 2). Økning i aminotransferaser (ALT mer enn ASAT) ble observert i større grad hos pasienter som fikk infliksimab enn i kontrollgruppene, både når infliksimab ble brukt alene og i kombinasjon med andre immunsuppressiva. De fleste aminotransferase-avvik var forbigående, men et lite antall pasienter opplevde langvarige økninger. Generelt var pasienter som utviklet ALAT- og ASAT-økninger asymptomatiske og abnormitetene forsvant delvis eller fullstendig ved fortsatt behandling og etter seponering av infliksimab eller modifikasjon av samtidig behandling. I observasjoner

Etter markedsføring er tilfeller av gulsott og hepatitt, noen med kjennetegn på autoimmun hepatitt, rapportert hos pasienter som får infliksimab (se pkt. 4.4).

Tabell 2

Andel pasienter med forhøyet ALAT-aktivitet i kliniske studier

Indikasjon	antall pasienter		Median oppfølging (uke)		>3 x ULN		>5 x ULN
Indikasjon	Placebo	Infliximab	Placebo	Infliximab	Placebo	Infliximab	Placebo	Infliximab
revmatoid Leddgikt 1	375	1.087	58,1	58,3	3,2 %	3,9 %	0,8 %	0,9 %
Crohns sykdom	324	1.034	53,7	54,0	2,2 %	4,9 %	0,0 %	1,5 %
Crohns sykdom hos barn og ungdom	N/A	139	N/A	53,0	N/A	4,4 %	N/A	1,5 %
Ulcerøs kolitt	242	482	30,1	30,8	1,2 %	2,5 %	0,4 %	0,6 %
Ulcerøs kolitt hos barn og ungdom	N/A	60	N/A	49,4	N/A	6,7 %	N/A	1,7 %
Ankyloserende spondylitt	76	275	24,1	101,9	0,0 %	9,5 %	0,0 %	3,6 %
Psoriasisartritt	98	191	18,1	39,1	0,0 %	6,8 %	0,0 %	2,1 %
Plakett Psoriasis	281	1,175	16,1	50,1	0,4 %	7,7 %	0,0 %	3,4 %

1Placebopasienter fikk metotreksat, mens infliksimab-pasienter fikk både infliksimab og

fikk metotreksat.

6 eller Uke 14, 16, 20) etterfulgt av vedlikeholdsbehandling hver 8. uke i kombinasjon med metotreksat.

Infusjonsreaksjonen

Infusjonsreaksjoner forekom hos 35 % av pasientene med juvenil revmatoid artritt som fikk 3 mg/kg sammenlignet med 17,5 % av pasientene som fikk 6 mg/kg. I 3 mg/kg infliksimab-gruppen hadde 4 av 60 pasienter en alvorlig infusjonsreaksjon og 3 pasienter rapporterte en mulig anafylaktisk reaksjon (hvorav 2 var blant de alvorlige infusjonsreaksjonene). I 6 mg/kg-gruppen hadde 2 av 57 pasienter en alvorlig infusjonsreaksjon, hvorav 1 hadde en mulig anafylaktisk reaksjon (se pkt. 4.4).

immunogenisitet

Antistoffer mot infliksimab utviklet seg hos 38 % av pasientene som fikk 3 mg/kg sammenlignet med 12 % av pasientene i 6 mg/kg-gruppen. Antistofftitrene var signifikant høyere under 3 mg/kg enn under 6 mg/kg.

infeksjoner

Infeksjoner forekom hos 68 % (41/60) av barna som fikk 3 mg/kg i 52 uker, 65 % (37/57) av barna som fikk infliksimab 6 mg/kg i 38 uker, og 47 % (28/60 ) av barn som fikk placebo i 14 uker (se pkt. 4.4).

Barn og ungdom med Crohns sykdom

Følgende bivirkninger ble rapportert hyppigere hos barn og ungdom med Crohns sykdom enn hos voksne pasienter med Crohns sykdom i REACH-studien (se pkt. 5.1): anemi (10,7 %), blod i avføring (9,7 %), leukopeni (8,7 %) , erytem (8,7%), virusinfeksjoner (7,8%), nøytropeni (6,8%), bakterielle infeksjoner (5,8%) og luftveisallergiske reaksjoner (5.,8.%). I tillegg ble det rapportert om beinbrudd (6,8 %), men det ble ikke etablert en årsakssammenheng. Se nedenfor for andre spesialfunksjoner.

Infusjonsrelaterte reaksjoner

I REACH-studien opplevde 17,5 % av randomiserte pasienter en eller flere infusjonsreaksjoner. Ingen alvorlige infusjonsreaksjoner oppsto. 2pasienter i REACH-studien hadde ikke-alvorlige anafylaktiske reaksjoner.

immunogenisitet

3 (2,9 %) av barna og ungdommene utviklet antistoffer mot infliksimab.

infeksjoner

I REACH-studien ble infeksjoner rapportert hos 56,3 % av randomiserte pasienter behandlet med infliksimab. Infeksjoner ble rapportert hyppigere hos pasienter som fikk infusjoner hver 8. uke sammenlignet med de som fikk infusjoner hver 12. uke (henholdsvis 73,6 % og 38,0 %). I kontrast, hos 3 pasienter hver 8. uke, og i

4 pasienter som fikk vedlikeholdsbehandling hver 12. uke rapporterte om alvorlige infeksjoner. De hyppigst rapporterte infeksjonene var øvre luftveisinfeksjon og faryngitt, og de mest rapporterte alvorlige infeksjonene var abscesser. Tre tilfeller av lungebetennelse (en alvorlig) og to tilfeller av herpes zoster (begge ikke-alvorlige) er rapportert.

Ulcerøs kolitt hos barn og ungdom

Samlet sett var bivirkningene rapportert i den pediatriske ulcerøs kolittstudien (C0168T72) i samsvar med bivirkningene rapportert i ulcerøs kolittstudiene for voksne (ACT 1 og ACT 2). De vanligst rapporterte bivirkningene i studie C0168T72 var øvre luftveisinfeksjon, faryngitt, magesmerter, feber og hodepine. Den hyppigst rapporterte bivirkningen var forverring av ulcerøs kolitt, med en høyere forekomst hos pasienter som fikk infusjoner hver 12. uke enn hos de som fikk infusjoner hver 8. uke.

Infusjonsrelaterte reaksjoner

Totalt opplevde 8 av 60 behandlede pasienter (13,3 %) en eller flere infusjonsreaksjoner, 4 av 22 pasienter (18,2 %) i vedlikeholdsgruppen hver 8. uke og 3 av 23 pasienter (13,0 %) i gruppen hver 8. uke som fikk vedlikeholdsbehandling hver 12. uke. Ingen alvorlige infusjonsreaksjoner er rapportert. Alle infusjonsreaksjoner var milde til moderate i alvorlighetsgrad.

immunogenisitet

Ved uke 54 ble antistoffer mot infliksimab påvist hos 4 pasienter (7,7 %).

infeksjoner

I studie C0168T72 ble 31 av 60 behandlede pasienter (51,7 %) rapportert å ha infeksjoner og 22 pasienter (36,7 %) trengte oral eller parenteral antimikrobiell behandling. Studien C0168T72 og den pediatriske studien med Crohns sykdom (REACH) var like når det gjelder andelen pasienter med infeksjoner, men andelen var høyere i studien C0168T72 enn i studiene med ulcerøs kolitt hos voksne (ACT 1 og ACT 2). Den totale forekomsten av infeksjoner i studie C0168T72 var 59 % (13/22) i vedlikeholdsgruppen hver 8. uke og 60,9 % (14/23) i vedlikeholdsgruppen hver 12. uke. De vanligste infeksjonene i luftveiene var infeksjoner i de øvre luftveiene (12 % [7/60]) og faryngitt (8 % [5/60]). Alvorlige infeksjoner ble rapportert hos 12 % av alle behandlede pasienter (7/60).

I denne studien inkluderte 12- til 17-åringsgruppen flere pasienter enn 6- til 11-årsgruppen (75,0 % [45/60] versus 25,0 % [15/60]). Selv om antallet pasienter i hver undergruppe er for lite til å trekke en definitiv konklusjon om effekten av alder på sikkerhetsrelaterte hendelser, måtte andelen pasienter som opplevde en alvorlig bivirkning eller som ble ekskludert fra studien, seponere fra bivirkningene. hendelsene var høyere i den yngre aldersgruppen enn i den eldre aldersgruppen. Mens andelen pasienter med infeksjoner også var høyere i den yngre aldersgruppen, var andelen pasienter med alvorlige infeksjoner sammenlignbar i begge aldersgruppene. Samlet sett var andelen uønskede hendelser og andelen infusjonsreaksjoner i 6- til 11-åringene og 12- til 17-åringene sammenlignbare.

Erfaring etter markedsføring

Spontane rapporter etter markedsføring av alvorlige bivirkninger med infliksimab i den pediatriske populasjonen har inkludert maligniteter, inkludert hepatosplenisk T-celle lymfom, forbigående leverenzymavvik, lupuslignende syndromer og positive autoantistoffer (se pkt. 4.4 og 4.8).

Andre spesielle pasientgrupper

Eldre pasienter

(Video) How Remicade (infliximab) Works in Crohn's Disease

I kliniske studier av revmatoid artritt forekom alvorlige infeksjoner hyppigere hos pasienter behandlet med infliksimab pluss metotreksat og i alderen 65 år eller eldre (11,3 %) enn hos pasienter yngre enn 65 år (4,6 %). Hos pasienter som fikk metotreksat alene, var forekomsten av alvorlige infeksjoner 5,2 % hos pasienter 65 år eller eldre sammenlignet med 2,7 % hos pasienter yngre enn 65 år (se pkt. 4.4).

Rapportering av mistenkte bivirkninger

Rapportering av mistenkte bivirkninger etter godkjenning er viktig. Den tillater kontinuerlig overvåking av nytte/risiko-balansen til legemidlet. Helsepersonell bes om å rapportere alle mistenkte bivirkninger via det nasjonale rapporteringssystemet oppført i vedlegg V.

4,9 overdose

Tilfeller av overdose ble ikke rapportert. Enkeltdoser på opptil 20 mg/kg har blitt administrert uten toksiske effekter.

5. Farmakologiske egenskaper 5.1 Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: immunsuppressiva, tumornekrosefaktor alfa (TNFa)-hemmere, ATC-kode: L04AB02.

Inflectra er en biosimilær medisin.

Et biosimilært legemiddel er et biologisk legemiddel som er utviklet for å ligne et eksisterende legemiddel («referansemedisinen»). Detaljert informasjon er tilgjengelig på nettstedet til European Medicines Agency.

Virkningsmekanismen

Infliximab er et kimært human-murint monoklonalt antistoff som binder seg med høy affinitet til både løselige og transmembrane former av TNFα, men ikke til lymfotoksin-α (TNFβ).

Farmakodynamiske effekter

Infliximab hemmer den funksjonelle aktiviteten til TNFa i en rekkein vitro-bioassays. Infliximab forhindret sykdommen hos transgene mus som hadde utviklet polyartritt på grunn av genetisk ekspresjon av human TNFα. Når det ble gitt etter sykdomsutbruddet, tillot infliksimab eroderte ledd å gro.boInfliximab danner raskt stabile komplekser med human TNFα, en prosess som er assosiert med tap av TNFα bioaktivitet.

Forhøyede konsentrasjoner av TNFa er funnet i leddene til pasienter med revmatoid artritt. De korrelerer med økt sykdomsaktivitet. Ved revmatoid artritt reduserer behandling med infliksimab både infiltrasjon av inflammatoriske celler i de betente leddområdene og uttrykket av molekyler som medierer cellulær adhesjon, kjemotaksi og vevsnedbrytning. Etter behandling med infliksimab hadde pasientene reduserte nivåer av serum interleukin 6 (IL-6) og C-reaktivt protein (CRP) sammenlignet med baseline og, hos pasienter med revmatoid artritt og redusert hemoglobinnivå, en økning i hemoglobin. Videre viste lymfocyttene fra det perifere blodet ingen signifikant reduksjon når det gjelder antall eller proliferativ respons sammenlignet med mitogen stimuleringin vitrosammenlignet med cellene til ubehandlede pasienter. Hos psoriasispasienter reduserte behandling med infliksimab epidermal betennelse og normaliserte keratinocyttdifferensiering i psoriasisplakk. Ved psoriasisartritt reduserte korttidsbehandling med infliksimab antall T-celler og blodårer i synovium og psoriasishud.

Histologisk evaluering av kolonbiopsier oppnådd før og fire uker etter administrering av infliksimab avslørte en signifikant reduksjon i påvisbar TNFα

Behandling av pasienter med Crohns sykdom med infliksimab var også assosiert med en signifikant reduksjon i den normalt forhøyede seruminflammatoriske markøren, CRP. Totalt antall perifere leukocytter ble ikke signifikant endret hos infliksimab-behandlede pasienter, med endringer i lymfocytt-, monocytt- og nøytrofiltall som beveget seg mot det normale. Perifere mononukleære blodceller (PBMC) fra pasienter behandlet med infliksimab responderte på stimuli med ubegrenset spredning sammenlignet med de fra ubehandlede pasienter. I tillegg ble ingen signifikante endringer i cytokinproduksjon ved stimulert PBMC observert etter behandling med infliksimab. Analyse av lamina propria mononukleære celler oppnådd ved biopsi av tarmslimhinnen viste at behandling med infliksimab reduserte antall celler som var i stand til å uttrykke TNFa og interferon-y. Ytterligere histologiske studier ga bevis for at behandling med infliksimab reduserte infiltrasjonen av inflammatoriske celler i de berørte områdene av tarmen og de inflammatoriske markørene på disse stedene. Endoskopiske undersøkelser av tarmslimhinnen har vist tilheling av slimhinnen hos pasienter behandlet med infliksimab.

Klinisk effekt og sikkerhet

Revmatoid artritt hos voksne

Effekten av infliksimab ble evaluert i to pivotale, multisenter, randomiserte, dobbeltblinde studier: ATTRACT og ASPIRE. Samtidig medisinering med stabile doser folsyre, orale kortikosteroider (< 10 mg/dag) og/eller ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) var tillatt i begge studiene.

De primære endepunktene var reduksjon i symptomer i henhold til American College of Rheumatology-kriterier (ACR20 for ATTRACT, Landmark-ACR-N for ASPIRE), forebygging av leddskade og forbedring av fysisk funksjon. En reduksjon i symptomatologi ble definert som en forbedring på minst 20 % (ACR20) i antall ømme og hovne ledd og i 3 av følgende 5 kriterier: (1) legens globale vurdering, (2) pasientens globale vurdering, (3) mål for funksjon/funksjonshemming, (4) visuell analog smerteskala og (5) erytrocyttsedimentasjonshastighet eller C-reaktivt protein. ACR-N bruker de samme kriteriene som ACR20 og beregnes som den laveste prosentvise forbedringen i antall hovne ledd, antall ømme ledd og medianen av de resterende 5 komponentene i ACR-responsen. Leddskade (erosjoner og innsnevring av leddrommet) i både hender og føtter ble målt som endringen fra baseline i den modifiserte van der Heijde-Sharp totalscore (0-440). Health Assessment Questionnaire (HAQ; skala 0-3) ble brukt for å måle forløpet av den gjennomsnittlige endringen i pasientenes fysiske funksjon sammenlignet med baseline score.

Den placebokontrollerte ATTRACT-studien evaluerte den kliniske responsen etter 30, 54 og 102 uker hos 428 pasienter som hadde aktiv revmatoid artritt til tross for behandling med metotreksat. Omtrent 50 % av pasientene tilhørte funksjonsklassifisering III. Pasientene fikk placebo, 3 mg/kg eller 10 mg/kg infliksimab ved uke 0, 2 og 6, og deretter hver 4. eller 8. uke. Alle pasienter fikk stabile metotreksatdoser (median: 15 mg/uke) i 6 måneder før studieregistrering og skulle opprettholdes ved stabile doser gjennom hele studien.

Uke 54-resultater (ACR20, modifisert van der Heijde Sharp totalscore og HAQ) er presentert i tabell 3. En høyere grad av klinisk respons (ACR50 og ACR70) sammenlignet med metotreksat alene ble observert ved uke 30 og 54 i alle infliksimab-behandlede grupper.

En reduksjon i progresjonshastigheten av leddskade (erosjoner og innsnevring av leddrommet) ble sett i alle infliksimab-behandlede grupper etter 54 uker (tabell 3).

Kliniske resultater sett etter 54 uker ble opprettholdt gjennom 102 uker. På grunn av antall behandlingsavbrudd i løpet av studien, kan ikke forskjellen mellom gruppen behandlet med infliksimab og gruppen behandlet med metotreksat alene kvantifiseres.

Tabell 3

Kliniske resultater vedrørende ACR20, leddskade og fysisk funksjon

__________________________ i uke 54, TILTREKK __________________________

	Sjekk det ut	Infliximabb				Totalt Infliximabb
	Sjekk det ut	3 mg/kg hver 8. uke.	3 mg/kg hver 4. uke.	10mg/kg alle 8Wo.	10mg/kg hver 4Wo.	Totalt Infliximabb
Pasienter med ACR20-respons/	15/88	36/86	41/86	51/87	48/81	176/340
evaluerte pasienter (%)	(17 %)	(42 %)	(48 %)	(59 %)	(59 %)	(52 %)
Samlet poengsum (modifisert van-der- Heijde-Sharp-Score) Endring fra baseline (gjennomsnitt ± SDc )	7,0± 10,3	1,3± 6,0	1,6± 8,5	0,2± 3,6	–0,7± 3,8	0,6± 5,9
Median	4,0	0,5	0,1	0,5	–0,5	0,0
(interkvartilområde)	(0,5;9,7)	(-1,5;3,0)	(-2,5;3,0)	(-1,5;2,0)	(-3,0;1,5)	(-1,8;2,0)
Pasienter uten forverring/	13/64	34/71	35/71	37/77	44/66	150/285 (53 %)
Pasienter evaluert (%)c	(20 %)	(48 %)	(49 %)	(48 %)	(67 %)	150/285 (53 %)
HAQ-endring fra baseline (pasienter evaluert)	87	86	85	87	81	339
Gjennomsnitt ± SDc	0,2± 0,3	0,4± 0,3	0,5± 0,4	0,5± 0,5	0,4±0,4	0,4± 0,4

a Kontroll = Alle pasienter hadde aktiv RA til tross for behandling med stabile doser metotreksat i 6 måneder før studieregistrering og skulle opprettholdes ved stabile doser gjennom hele studien. Samtidig medisinering med stabile doser av orale kortikosteroider (< 10 mg/dag) og/eller NSAIDs var tillatt. I tillegg fikk pasientene folsyre.

b Alle administreringer av infliksimab i kombinasjon med metotreksat og folsyre og noen ganger med kortikosteroider og/eller NSAIDs.

c p < 0,001 for hver infliksimab-behandlingsgruppe vs. kontroll.

d Høyere verdier indikerer større leddskade.

e HAQ = Health Assessment Questionnaire; høyere verdier indikerer mindre begrensning.

ASPIRE-studien evaluerte den kliniske responsen etter 54 uker hos 1 004 metotreksat-naive pasienter med tidlig (< 3 år sykdomsvarighet, median 0,6 år) aktiv revmatoid artritt (median 19 hovne og 31 ømme ledd). Alle pasientene fikk metotreksat (optimalisert til 20 mg/uke til og med uke 8) og enten placebo, 3 mg/kg eller 6 mg/kg infliksimab ved uke 0, 2 og 6 og hver 8. uke deretter. Uke 54-resultater er presentert i tabell 4.

Etter 54 ukers behandling resulterte begge doser av infliksimab og metotreksat i en statistisk signifikant overlegen forbedring av symptomene sammenlignet med metotreksat alene, målt ved andelen pasienter som oppnådde ACR 20, 50 og 70 responser.

Mer enn 90 % av pasientene i ASPIRE-studien hadde minst to evaluerbare radiologiske undersøkelser. En reduksjon i progresjonshastigheten av strukturell leddskade ble observert ved uke 30 og 54 for infliksimab- og metotreksatgruppen sammenlignet med metotreksat alene.

Tabell 4

Kliniske utfall for ACR-N, leddskade og fysisk funksjon ved uke 54, ASPIRE

	Infliximab + Methotrexat
	Placebo+ Methotre xat	3mg/kg	6mg/kg	kombinert
Studiepasienter randomisert Prosentvis forbedring for ACR	282	359	363	722
Gjennomsnitt ± SDa Endring fra baseline i modifisert van der Heijde-Sharp totalscoreb	24,8± 59,7	37,3± 52,8	42,0± 47,3	39,6± 50,1
Gjennomsnitt ± SDa	3,70± 9,61	0,42± 5,82	0,51± 5,55	0,46± 5,68
Median Forbedring fra baseline i HAQ i gjennomsnitt over tid fra uke 30 til uke 54c	0,43	0,00	0,00	0,00
Gjennomsnitt ± SDd	0,68± 0,63	0,80± 0,65	0,88± 0,65	0,84± 0,65
a p<0,001, for hver infliksimab-behandlingsgruppe vs. kontroll. b Høyere verdier indikerer større leddskade. c HAQ = Health Assessment Questionnaire; høyere verdier indikerer mindre begrensning. d p = 0,030 og p < 0,001 for henholdsvis 3 mg/kg og 6 mg/kg behandlingsgruppene vs placebo og metotreksat.

Data som støtter dosetitrering ved revmatoid artritt ble samlet inn fra ATTRACT-, ASPIRE- og START-studiene. START var en randomisert, multisenter, dobbeltblind, 3-arms sikkerhetsstudie med parallelle grupper. I en studiearm (gruppe 2, n=329) fikk pasienter med utilstrekkelig respons titreres i trinn på 1,5 mg/kg fra en dose på 3 mg/kg til en dose på 9 mg/kg. Majoriteten (67 %) av disse pasientene trengte ikke dosetitrering. Av pasientene som trengte dosetitrering, oppnådde 80 % en klinisk respons, hvorav majoriteten (64 %) kun krevde en justering på 1,5 mg/kg.

Crohns sykdom hos voksne

Induksjonsterapi ved moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom

Effekten av et enkeltdoseregime av infliksimab ble evaluert hos 108 pasienter med aktiv Crohns sykdom (Crohns sykdomsaktivitetsindeks (CDAI) >220 <400) i en randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert, dose-respons-studie. Av disse 108 pasientene ble 27 behandlet med anbefalt dose på 5 mg/kg infliksimab. Alle pasientene hadde ikke respondert tilstrekkelig på konvensjonelle terapiformer. Samtidig behandling med stabile doser av konvensjonelle terapier var tillatt og 92 % av pasientene forble på disse terapiene.

Det primære endepunktet var andelen pasienter som oppnådde en klinisk respons. Dette ble definert som en CDAI-reduksjon på > 70 poeng fra baseline ved vurdering etter 4 uker og uten økning i samtidig medisinering eller kirurgisk inngrep for Crohns sykdom. Pasienter som viste respons i uke 4 ble fulgt gjennom uke 12. Sekundære endepunkter var andelen pasienter i klinisk remisjon ved uke 4 (CDAI < 150) og klinisk respons over tid.

Ved uke 4, etter en enkeltdose, var klinisk respons tydelig hos 22/27 (81 %) av infliksimab-behandlede pasienter som fikk en dose på 5 mg/kg sammenlignet med 4/25 (16 %) av placebo-behandlede pasienter (p <0,001). Også ved uke 4 utviklet 13/27 (48 %) av infliksimab-behandlede pasienter dermit sammenlignet med 1/25 (4 %).

Placebo-behandlede pasienter oppnådde klinisk remisjon (CDAI < 150). Start av respons ble observert innen 2 uker, med maksimal respons etter 4 uker. Ved det siste besøket etter 12 uker, reagerte fortsatt 13/27 (48 %) av de infliksimab-behandlede pasientene.

Vedlikeholdsbehandling for moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom hos voksneEffekten av gjentatte infusjoner av infliksimab ble evaluert i en 1-årig klinisk studie (ACCENTI).

Totalt 573 pasienter med moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom (CDAI > 220 og < 400) fikk en enkelt infusjon på 5 mg/kg ved uke 0. 178 av de 580 registrerte pasientene (30,7 %) hadde alvorlig sykdom (CDAI > 300). og samtidig bruk av kortikosteroider) og/eller immunsuppressiva) i henhold til populasjonen definert i indikasjonen (se pkt. 4.1). Ved uke 2 ble alle pasienter vurdert for klinisk respons og randomisert til en av 3 behandlingsgrupper: placebovedlikehold, infliksimab 5 mg/kg vedlikehold og infliksimab 10 mg/kg vedlikehold. Alle 3 gruppene fikk infusjoner i uke 2 og 6 og deretter hver åttende uke.

Av de 573 randomiserte pasientene, viste 335 (58%) en klinisk respons ved uke 2.

Disse pasientene ble klassifisert som respondere i uke 2 og inkludert i primæranalysen (se tabell 5). Av pasientene klassifisert som ikke-respondere i uke 2, viste 32 % (26/81) av placebovedlikeholdsgruppen og 42 % (68/163) av infliksimab-gruppen en klinisk respons ved uke 6. Det var ingen forskjell mellom de to. senere Grupper angående sent responders.

Ytterligere primære endepunkter var andelen pasienter i klinisk remisjon (CDAI < 150) ved uke 30 og tid til tap av respons ved uke 54. Kortikoiddosereduksjon var tillatt etter uke 6.

Tabell 5

Effekter på respons- og remisjonsrater, data fra ACCENT I (responders i uke 2)

AKSENTE I (responderere i uke 2)

% av pasientene

	Vedlikeholdsbehandling med placebo (n= 110)	Vedlikeholdsbehandling med 5mg/kg infliksimab (n=113) (p-verdi)	Vedlikeholdsbehandling med 10 mg/kg infliksimab (n=112) (p-verdi)
Median tid til tap av	19 uker	38 uker	> 54 uker
Svar innen uke 54 uke 30		(0,002)	(< 0,001)
Klinisk respons	27,3	51,3 (< 0,001)	59,1 (< 0,001)
klinisk remisjon	20,9	38,9 (0,003)	45,5 (< 0,001)
Steroidfri remisjon uke 54	10,7 (6/56)	31,0 (18/ 58) (0,008)	36,8 (21/57) (0,001)
Klinisk respons	15,5	38,1 (< 0,001)	47,7 (< 0,001)
klinisk remisjon	13,6	28,3 (0,007)	38,4 (< 0,001)
Vedvarende steroidfri remisjonb	5,7 (3/ 53)	17,9 (10/56)	28,6 (16/56)
	5,7 (3/ 53)	(0,075)	(0,002)

en reduksjon av CDAI med > 25 % og > 70 poeng.

b CDAI < 150 ved uke 30 og 54 uten samtidige kortikosteroider i de 3 månedene før uke 54 hos pasienter som fikk kortikosteroider ved baseline.

Fra uke 14 og utover kunne pasienter som først hadde respondert på behandlingen og deretter mistet klinisk nytte, bytte til en 5 mg/kg høyere dose infliksimab enn den de først ble tildelt. 89 % (50/56) av pasientene som mistet klinisk respons på vedlikeholdsbehandling med 5 mg/kg infliksimab etter uke 14, responderte på behandling med 10 mg/kg infliksimab.

Forbedringer i livskvalitetsparametere, reduksjoner i sykdomsrelaterte sykehusinnleggelser og kortikosteroidbruk ble sett i infliksimab-vedlikeholdsgruppen sammenlignet med placebo-vedlikeholdsgruppen i uke 30 og 54.

I en randomisert, dobbeltblind, aktiv komparativ studie (SONIC) ble infliksimab med eller uten AZA evaluert hos 508 voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom (Crohns sykdomsaktivitetsindeks (CDAI) > 220 < 450), biologisk- og immunsuppressant-naiv og hadde en median sykdomsvarighet på 2,3 år. Før studiestart fikk 27,4 % av pasientene systemiske kortikosteroider, 14,2 % av pasientene fikk budesonid og 54,3 % av pasientene fikk 5-ASA-preparater. Pasientene ble randomisert til å motta AZA monoterapi, infliksimab monoterapi eller infliksimab-AZA kombinasjonsbehandling. Infliximab ble administrert i en dose på 5 mg/kg i uke 0, 2, 6 og deretter hver 8. uke. AZA ble administrert med en daglig dose på 2,5 mg/kg.

Det primære endepunktet for studien var kortikosteroidfri klinisk remisjon ved uke 26. Dette ble definert som andelen pasienter i klinisk remisjon (CDAI < 150) som ikke hadde brukt systemiske orale kortikosteroider (prednison eller tilsvarende) eller budesonid, daglig. dose, i minst 3 uker på > 6 mg, hadde tatt. Resultatene er vist i tabell 6. Andelen pasienter med slimhinnetilheling ved uke 26 var signifikant større i infliksimab-AZA-kombinasjonsgruppen (43,9 %, p<0,001) og infliksimab monoterapigruppen (30,1 %, p=0,023) enn i AZA-monoterapigruppen (16,5 %) .

Tabell 6

Andel pasienter i kortikosteroidfri klinisk remisjon ved uke 26, SONIC

	AZA Monoterapi	Infliximab monoterapi	Infliximab + AZA kombinasjonsterapi
uke 26
Alle randomiserte pasienter	30,0 % (51/170)	44,4 % (75/169)	56,8 % (96/169)
		(p = 0,006)	(p < 0,001)

* p-verdier betyr hver infliksimab-behandlingsgruppe vs AZA monoterapi.

Lignende trender for å oppnå kortikosteroidfri klinisk remisjon ble observert ved uke 50. I tillegg ble en forbedring av livskvaliteten målt ved Inflammatory Bowel Disease Questionnaire (IBDQ) observert med infliksimab.

Induksjonsterapi ved aktiv Crohns sykdom med fisteldannelse

Effekten ble evaluert i en randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert studie med 94 pasienter med fistler av Crohns sykdom hvis fistler var minst 3 måneder gamle. 31 av disse pasientene ble behandlet med 5 mg/kg infliksimab. Omtrent 93 % av pasientene hadde tidligere fått antibiotika eller immunsuppressiv behandling.

Samtidig administrering av stabile doser av konvensjonelle terapier var tillatt og 83 % av pasientene fortsatte på minst én av disse terapiene. Pasientene fikk tre doser placebo eller infliksimab i uke 0, 2 og 6. Pasientene ble fulgt opp i 26 uker. Det primære endepunktet var andelen pasienter som oppnådde en klinisk respons uten økt legemiddelbruk eller kirurgisk inngrep. Klinisk respons ble definert som en >50 % reduksjon i antall fistler som dreneres til mildt trykk i forhold til baseline fisteltellinger ved minst to påfølgende besøk (4 ukers mellomrom).

En klinisk respons ble oppnådd hos 68 % (21/31) av infliksimab-behandlede pasienter som fikk en dose på 5 mg/kg sammenlignet med 26 % (8/31) av placebo-behandlede pasienter (p=0,002). Median tid til start av respons i den infliksimab-behandlede gruppen var 2 uker. Median varighet av respons var 12 uker.

I tillegg ble lukking av alle fistler oppnådd hos 55 % av infliksimab-behandlede pasienter sammenlignet med 13 % av placebo-behandlede pasienter (p=0,001).

Vedlikeholdsbehandling ved aktiv Crohns sykdom med fisteldannelse

Effekten av gjentatte infusjoner av infliksimab hos pasienter med fistulerende Crohns sykdom ble evaluert i en 1-årig klinisk studie (ACCENT II). Totalt 306 pasienter fikk 3 doser infliksimab 5 mg/kg i uke 0, 2 og 6. Før behandling hadde 87 % av pasientene perianale fistler, 14 % hadde abdominale fistler, 9 % rektovaginale fistler.

Median CDAI-skåre var 180. Ved uke 14 ble 282 pasienter vurdert for klinisk respons og randomisert til å motta enten placebo eller infliksimab 5 mg/kg hver 8. uke til og med uke 46.

Uke 14 respondere (195/282) ble evaluert for det primære endepunktet, tid fra randomisering til tap av respons (se tabell 7). Kortikosteroiddosereduksjon ble tillatt etter uke 6.

Tabell 7

Effekter på svarfrekvens, data fra ACCENT II (Respondere i uke 14)

ACCENT II (reagerte uke 14)

vedlikeholdsterapi		vedlikeholdsterapi	p-verdi
Median tid til tap av	med placebo (n= 99) 14 uker	med 5mg/kg infliksimab (n=96) > 40 uker	< 0,001
Svar innen uke 54 uke 54 Fistelrespons (%)a	23,5	46,2	0,001
Fullstendig fistelrespons (%)b	19,4	36,3	0,009

en >50 % reduksjon i antall drenerende fistler sammenlignet med baseline

en periode på > 4 uker.

b Fravær av utskillende fistel.

Fra uke 22 og utover kunne pasienter som først hadde respondert på behandlingen og som senere hadde mistet klinisk nytte, bytte til ny behandling hver 8. uke med en dose infliksimab 5 mg/kg høyere enn den de først ble tildelt. Blant pasienter i 5 mg/kg infliksimab-gruppen som krysset behandlingsgrupper etter uke 22 på grunn av tap av fistelrespons, responderte 57 % (12/21) på behandling med 10 mg/kg infliksimab hver 8. uke.

Det var ingen signifikant forskjell mellom placebo og infliksimab i andelen pasienter med vedvarende lukking av alle fistler innen uke 54, med symptomer som proctalgia, med abscesser og med urinveisinfeksjoner, og i antall nye fistler under behandlingen.

Vedlikeholdsbehandling med infliksimab hver 8. uke reduserte signifikant sykdomsrelaterte sykehusinnleggelser og kirurgiske prosedyrer sammenlignet med placebo. I tillegg ble det observert en reduksjon i bruken av kortikosteroider og en forbedring av livskvaliteten.

Ulcerøs kolitt hos voksne

Sikkerheten og effekten av infliksimab ble evaluert i to randomiserte, dobbeltblinde, placebokontrollerte kliniske studier (ACT 1 og ACT 2) hos voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt (Mayo-skår på 6 til 12; endoskopi subscore > 2 ) som hadde respondert utilstrekkelig på konvensjonell terapi [orale kortikosteroider, aminosalisylater og/eller immunmodulatorer (6-MP, AZA)]. Samtidig ble stabile doser av orale aminosalisylater, kortikosteroider og/eller immunmodulerende legemidler tillatt. I begge studiene ble pasientene randomisert til enten placebo eller 5 mg/kg infliksimab eller 10 mg/kg infliksimab. Infusjoner skjedde ved uke 0, 2, 6, 14 og 22, og i ACT 1 i tillegg ved uke 30, 38 og 46. Kortikosteroidreduksjon ble tillatt etter uke 8.

Tabell 8

Klinisk respons, klinisk remisjon og slimhinneheling resultater i uke 8 og 30.

Kombinert Da t a av ACT 1und2

	5mg/kg	Infliximab 10 mg/kg	kombinert
Placebo	5mg/kg	Infliximab 10 mg/kg	kombinert
Randomiserte pasienter 244	242	242	484
Andel pasienter med klinisk respons og vedvarende klinisk respons
Klinisk respons ved uke 8a 33,2 %	66,9 %	65,3 %	66,1 %
Klinisk respons i Uke 30a 27,9 %	49,6 %	55,4 %	52,5 %
Varig respons (Klinisk respons i begge Uke 8 og uke 30) en 19,3 %	45,0 %	49,6 %	47,3 %
Andel pasienter i klinisk remisjon og vedvarende remisjon Klinisk remisjon ved uke 8a 10,2 % 36,4 % 29,8 %			33,1 %
Klinisk remisjon ved uke 30a 13,1 %	29,8 %	36,4 %	33,1 %
Varig remisjon (remisjon både i uke 8 og i Uke 30) en 5,3 %	19,0 %	24,4 %	21,7 %
Andel pasienter med slimhinnetilheling Slimhinnetilheling ved uke 8a 32,4 %	61,2 %	60,3 %	60,7 %
Slimhinnetilheling i uke 30a 27,5 %	48,3 %	52,9 %	50,6 %

p<0,001 for hver infliksimab-behandlingsgruppe versus placebo.

Effekten av infliksimab ble evaluert til og med uke 54 i ACT-1-studien. Ved uke 54 viste 44,9 % av pasientene i den kombinerte infliksimab-behandlingsgruppen en klinisk respons sammenlignet med 19,8 % i placebobehandlingsgruppen (p<0,001).

Klinisk remisjon og slimhinnetilheling forekom hos en høyere andel pasienter i den kombinerte infliksimab-behandlingsgruppen enn hos pasienter i placebobehandlingsgruppen ved uke 54 (34,6 % vs. 16,5 %, p<0,001 og 46,1 % vs 18,2 %, p< 0,001). Andelen pasienter med vedvarende respons og vedvarende remisjon ved uke 54 var høyere i den kombinerte infliksimab-behandlingsgruppen enn i placebobehandlingsgruppen (henholdsvis 37,9 % mot 14,0 %, p<0,001 og 20,2 % mot 6,6 %). <0,001).

Sammenlignet med placebobehandlingsgruppen var en høyere andel av pasientene i den kombinerte infliksimab-behandlingsgruppen i stand til å fortsette å bruke kortikosteroider samtidig som klinisk remisjon opprettholdes ved både uke 30 (22,3 % versus 7,2 %, p<0,001, kombinert ACT-1 og ACT- 2-data) og ved uke 54 (21,0 % versus 8,9 %, p=0,022, ACT-1-data).

Analyse av de kombinerte dataene fra ACT-1- og ACT-2-studiene og deres utvidelser fra baseline til og med uke 54 viste en reduksjon i sykehusinnleggelser av ulcerøs kolitt og kirurgiske prosedyrer med infliksimab-behandling. Antallet ulcerøs kolitt-relaterte sykehusinnleggelser var signifikant lavere i 5 og 10 mg/kg infliksimab-behandlingsgruppene enn i placebobehandlingsgruppen (gjennomsnittlig antall sykehusinnleggelser per 100 pasientår: 21 og 19 versus 40 i placebobehandlingsgruppen; p=0,019 og p=0,007). Antallet ulcerøs kolitt-relaterte operasjoner var også lavere i 5 og 10 mg/kg infliksimab-behandlingsgruppene enn i placebobehandlingsgruppen (gjennomsnittlig antall operasjoner per 100 pasientår: 22 og 19 versus 34;p = 0,145 bzw. p = 0,022).

Andelen pasienter som gjennomgikk en kolektomi på et hvilket som helst tidspunkt innen 54 uker etter den første infusjonen av studiemedisin ble samlet inn og samlet fra ACT-1- og ACT-2-studiene og deres utvidelser. I 5 mg/kg infliksimab-behandlingsgruppen (28/242; 11,6 % [n.s.]) og i 10 mg/kg infliksimab-behandlingsgruppen (18/242; 7,4 % [p=0,011]) gjennomgikk færre pasienter kolektomi enn i placebobehandlingsgruppe (36/244; 14,8%).

Reduksjonen i forekomsten av kolektomi ble også evaluert i en annen randomisert, dobbeltblind studie (C0168Y06) hos innlagte pasienter (n=45) med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt som ikke responderte på intravenøse kortikosteroider og derfor hadde økt risiko for kolektomi. Pasienter som fikk en enkeltdose på 5 mg/kg infliksimab hadde signifikant færre kolektomier innen 3 måneder etter infusjon av studiemedikamenter enn pasienter som fikk placebo (29,2 % versus 66,7 %, p=0,017).

I ACT 1 og ACT 2 forbedret infliksimab livskvaliteten. Dette ble reflektert i en statistisk signifikant forbedring på både IBDQ (et sykdomsspesifikt mål) og 36-elements kortformede spørreskjema (generisk SF-36).

Ankyloserende spondylitt hos voksne

Effekten og sikkerheten til infliksimab ble evaluert i to multisenter, dobbeltblindede, placebokontrollerte studier hos pasienter med aktiv ankyloserende spondylitt (Bath Ankyloserende Spondylitt Disease Activity Index [BASDAI] skåre > 4 og spinal smerte > 4 på en skala fra 1 til 10).

I den første studien (P01522), som inkluderte en tre måneders dobbeltblind periode

70 pasienter i uke 0, 2, 6 fikk enten infliksimab i en dose på 5 mg/kg eller placebo (35 pasienter i hver gruppe). Ved uke 12 ble pasientene i placebogruppen byttet til 5 mg/kg infliksimab hver 6. uke til og med uke 54. Etter det første studieåret fortsatte

53 pasienter fortsatte behandlingen i en åpen studiefase gjennom uke 102.

I den andre kliniske studien (ASSERT) ble 279 pasienter randomisert til å motta enten placebo (gruppe 1, n=78) eller infliksimab 5 mg/kg (gruppe 2, n=201) ved uke 0, 2, 6 og deretter hver 6. uker til og med uke 24. Deretter fikk alle pasienter infliksimab hver 6. uke frem til uke 96. Gruppe 1 fikk 5 mg/kg infliksimab. I gruppe 2, som startet infusjonen ved uke 36, fikk alle pasienter som hadde en BASDAI > 3 ved to påfølgende besøk 7,5 mg/kg infliksimab hver 6. uke til og med uke 96.

I ASSERT-studien ble bedring i symptomer observert allerede i uke 2. Ved uke 24 var antall pasienter som hadde respondert i henhold til ASAS 20-kriteriene 15/78 (19 %) i placebogruppen og 123/201 (61 %) i infliksimab 5 mg/kg-gruppen (p<0,001). 95 pasienter fra gruppe 2 fortsatte behandlingen med 5 mg/kg hver 6. uke. Ved uke 102 var 80 pasienter fortsatt under behandling med infliksimab. Av disse svarte 71 (89 %) etter ASAS-20 kriterier.

I studie P01522 ble det også observert en forbedring av symptomene fra uke 2. Ved uke 12 var antallet pasienter som responderte i henhold til BASDAI-50-kriteriene 3/35 (9 %) i placebogruppen og 20/35 (57 %) i 5 mg/kg-gruppen (p < 0,01). 53 pasienter fortsatte behandlingen med 5 mg/kg hver 6. uke. Ved uke 102 var fortsatt

49 pasienter behandlet med infliksimab. Av disse viste 30 (61%) en BASDAI50-respons.

(Video) Remicade Infusion? Watch This! | Top Tips and Process Overview | My IBD Journey with UC

Fysisk kapasitet og livskvalitet, målt ved BASFI og SF-36 fysiske komponenter-poengsum, ble også betydelig forbedret i begge studiene.

Psoriasisartritt hos voksne

Effekt og tolerabilitet ble bestemt i to multisenter, dobbeltblindede, placebokontrollerte studier hos pasienter med aktiv psoriasisartritt.

Den første kliniske studien (IMPACT) evaluerte effekten og sikkerheten til infliksimab hos 104 pasienter med aktiv polyartikulær psoriasisartritt. I løpet av den 16-ukers dobbeltblinde fasen fikk pasientene enten infliksimab i en dose på 5 mg/kg eller placebo (52 pasienter per gruppe) i uke 0, 2, 6 og 14. Fra og med uke 16 ble pasientene i placebogruppen byttet til infliksimab, og alle pasientene fikk deretter infliksimab 5 mg/kg hver 8. uke til og med uke 46. Etter det første året av studien fortsatte 78 pasienter behandlingen gjennom uke 98 i en åpen -etikettutvidelse.

Den andre kliniske studien (IMPACT 2) evaluerte effekten og sikkerheten til infliksimab hos 200 pasienter med aktiv psoriasisartritt (> 5 hovne ledd og

> 5 ømme skjøter) kontrollert. Stabil dosering av metotreksat (<25 mg/uke) ble opprettholdt hos 46 % av pasientene. I løpet av den 24-ukers dobbeltblinde fasen fikk pasientene enten 5 mg/kg infliksimab eller placebo i uke 0, 2, 6, 14 og 22 (100 pasienter per gruppe). Ved uke 16 ble 47 pasienter med <10 % bedring fra baseline i antall ledd hovne og ømme ledd på placebo byttet til infliksimab induksjonsbehandling (tidlig rømning). Ved uke 24 ble alle placebo-behandlede pasienter byttet til infliksimab induksjonsbehandling. Behandlingen fortsatte for alle pasienter til og med uke 46.

Nøkkeleffektresultater for IMPACT og IMPACT 2 er presentert i tabell 9:

Tabell 9

Effekt på ACR og PASI i IMPACT og IMPACT2

	Placebo (uke 16)	IMPACT infliximab (uke 16)	Infliximab (uke 98)	IMPACT 2*
	Placebo (uke 16)	IMPACT infliximab (uke 16)	Infliximab (uke 98)	Placebo (uke 24)	Infliximab (uke 24)	Infliximab (uke 54)
Randomisert pasienter	52	52	N/Aa	100	100	100
ACR-respons (% av pasientene)
n	52	52	78	100	100	100
ACR-20-svar*	5 (10 %)	34 (65 %)	48 (62 %)	16 (16 %)	54 (54 %)	53 (53 %)
ACR-50–	0 (0 %)	24 (46 %)	35 (45 %)	4 (4 %)	41 (41 %)	33 (33 %)
Snakke til*
ACR-70–	0 (0 %)	15 (29 %)	27 (35 %)	2 (2 %)	27 (27 %)	20 (20 %)
Respons* PASI-respons (% av pasientene)b
n				87	83	82
ETTER-75–				1 (1 %)	50 (60 %)	40 (48,8 %)
Snakke til

* ITT-analyse: Pasienter med manglende data klassifisert som ikke-respondere.

a Uke 98-data for IMPACT inkluderer kombinert placebo-crossover og infliksimab-pasienter som gikk inn i åpen forlengelse.

b Basert på pasienter med baseline PASI > 2,5 for IMPACT og pasienter med > 3 % BSA ved baseline psoriatisk hud i IMPACT2.

PASI 75-svar for IMPACT ikke rapportert fordi n var for liten; p<0,001 for infliksimab vs placebo ved uke 24 for IMPACT2.

I IMPACT og IMPACT 2 ble klinisk respons observert allerede i uke 2 og fortsatte gjennom henholdsvis uke 98 og 98. vedlikeholdes i uke 54. Effekt har blitt vist både med og uten samtidig administrering av metotreksat. En reduksjon i perifere aktivitetsparametere som er karakteristiske for psoriasisartritt (som antall hovne ledd, antall ømme/ømme ledd, daktylitt og forekomst av entesopati) ble observert hos infliksimab-behandlede pasienter.

De radiologiske endringene ble undersøkt i IMPACT 2. Røntgenbilder av hender og føtter ble tatt ved baseline, ved 24 og 54 uker. Behandling med infliksimab reduserte progresjonshastigheten av perifer leddskade sammenlignet med placebobehandling ved det primære endepunktet ved uke 24. Det primære endepunktet ble definert som endring fra baseline i modifisert total vdH-S skåre (gjennomsnittlig skåre ± standardavvik var 0,82 ± 2). 0,62 i placebogruppen sammenlignet med -0,70±2,53 i infliksimab-gruppen; p<0,001). I infliximab-gruppen forble den gjennomsnittlige endringen i modifisert total vdH-S-score under 0 ved uke 54.

Pasienter behandlet med infliksimab viste en signifikant forbedring i deres fysiske funksjon som vurdert av HAQ. En betydelig forbedring i helserelatert livskvalitet ble også påvist, målt ved de fysiske og mentale komponentskårene i SF-36 spørreskjemaet i IMPACT2.

psoriasis hos voksne

Effekten av infliksimab ble bestemt i to randomiserte, dobbeltblindede multisenterstudier, SPIRIT og EXPRESS. Pasienter i begge studiene hadde plakk-type psoriasis (Body Surface Area Affected [BSA] > 10 % og Psoriasis Area and Severity Index [PASI Score] > 12). Det primære endepunktet i begge studiene var prosentandelen av pasienter som oppnådde minst 75 % forbedring i PASI ved uke 10 sammenlignet med baseline.

SPIRIT-studien evaluerte effekten av infliksimab induksjonsterapi hos 249 pasienter med plakktype psoriasis som tidligere hadde fått PUVA eller systemisk terapi. Pasientene fikk en infusjon av infliksimab 3 mg/kg eller 5 mg/kg eller en infusjon av placebo i uke 0, 2 og 6. Pasienter med PGA > 3 kan få en ekstra infusjon av samme terapi i uke 26.

I SPIRIT-studien var andelen pasienter som oppnådde PASI 75 ved uke 10 71,7 % i infliksimab 3 mg/kg behandlingsgruppen, 87,9 % i infliksimab 5 mg/kg behandlingsgruppen og 5,9 % i placebogruppen (p<0,001) . Ved uke 26, tjue uker etter siste induksjonsdose, svarte 30 % av pasientene i 5 mg/kg behandlingsgruppen og 13,8 % av pasientene i 3 mg/kg behandlingsgruppen på behandlingen med minst 75 % forbedring i PASI. Mellom uke 6 og 26 kom symptomene på psoriasis gradvis tilbake, med en median tid til tilbakefall på mer enn 20 uker. Ingen rebound-effekt ble observert.

EXPRESS-studien evaluerte effekten av infliksimab-induksjon og vedlikeholdsbehandling hos 378 pasienter med plakk-type psoriasis. Pasientene fikk en infusjon av infliksimab 5 mg/kg eller placebo i uke 0, 2 og 6, etterfulgt av vedlikeholdsbehandling hver 8. uke til og med uke 22 i henholdsvis placebogruppen og oppover.

Uke 46 i infliximab-gruppen. Ved uke 24 gikk pasienter i placebogruppen over til infliksimab-induksjonsbehandling (5mg/kg) etterfulgt av infliksimab-vedlikeholdsbehandling (5mg/kg). Neglepsoriasis ble vurdert ved bruk av Nail Psoriasis Severity Index (NAPSI).

71,4 % av pasientene hadde tidligere fått behandling med PUVA, metotreksat, ciklosporin eller acitretin, selv om disse ikke nødvendigvis var terapiresistente. Hovedresultatene er presentert i tabell 10. Infliximab-behandlede pasienter hadde signifikante PASI 50-forbedringer ved det første studiebesøket (uke 2) og PASI 75-forbedringer ved det andre studiebesøket (uke 6). I undergruppen av pasienter som tidligere hadde fått systemisk behandling, var effekten sammenlignbar med den totale populasjonen av studiedeltakere.

Tabell 10

Oversikt over PASI-respons, PGA-respons og prosentandel av pasienter

__________med grodde negler i uke 10, 24 og 50 (EXPRESS-studie)__________

Placebo ^ Infliximab Infliximab

5mg/kg 5mg/kg

________________________________________________________________(i uke 24)________________________________

uke 10

n	77	301
Forbedring med > 90 %	1 (1,3 %)	172 (57,1%)a
Forbedring med > 75 %	2 (2,6 %)	242 (80,4%)a
Forbedring med > 50 %	6 (7,8 %)	274 (91,0 %)
PGA-verdi slettet (0) eller minimal (1)	3 (3,9 %)	242 (82,9%)ab
PGA-score fjernet (0) eller minimal (1) eller mild (2)	14 (18,2 %)	275 (94,2%)ab
uke 24
n	77	276
Forbedring med > 90 %	1 (1,3 %)	161 (58,3%)a
Forbedring med > 75 %	3 (3,9 %)	227 (82,2%)a
Forbedring med > 50 %	5 (6,5 %)	248 (89,9 %)
PGA-verdi slettet (0) eller minimal (1)	2 (2,6 %)	203 (73,6%)a
PGA-score fjernet (0) eller minimal (1) eller mild (2)	15 (19,5 %)	246 (89,1%)a
uke 50
n	68	281
Forbedring med > 90 %	34 (50,0 %)	127 (45,2 %)
Forbedring med > 75 %	52 (76,5 %)	170 (60,5 %)
Forbedring med > 50 %	61 (89,7 %)	193 (68,7 %)
PGA-verdi slettet (0) eller minimal (1)	46 (67,6 %)	149 (53,0 %)
PGA-score fjernet (0) eller minimal (1) eller mild (2)	59 (86,8 %)	189 (67,3 %)
Alle negler grodd
uke 10	1/65 (1,5 %)	16/ 235 (6,8 %)
uke 24	3/65 (4,6 %)	58/223 (26,0%)a
uke 50	27/64 (42,2 %)	92/ 226 (40,7 %)
en p<0,001 for hver av infliksimab-behandlingsgruppene sammenlignet med kontrollgruppen.
b n=292.

c Analyse var basert på pasienter med neglepsoriasis ved baseline (81,8 % av pasientene). Gjennomsnittlig baseline NAPSI-verdier var 4,6 og 4,3 i henholdsvis infliksimab- og placebogruppene.

Signifikante forbedringer fra baseline ble påvist i DLQI (p<0,001) og de fysiske og mentale komponentene til SF-36 (p<0,001 for å sammenligne hver komponent).

barn og unge

Crohns sykdom hos barn og ungdom (6 til 17 år)

I REACH-studien skulle 112 pasienter (6 til 17 år, medianalder 13,0 år) med moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom (median pediatrisk CDAI på 40) og en utilstrekkelig respons på konvensjonelle terapier få 5 mg/kg infliksimab ved uke 0 , 2 og 6. Alle pasienter ble pålagt å være stabile på 6-MP, AZA eller metotreksat (35 % fikk også kortikosteroider ved baseline). Pasienter der utrederen vurderte en klinisk respons ved uke 10, ble randomisert til å motta 5 mg/kg infliksimab enten hver 8. eller hver 12. uke som vedlikeholdsbehandling. Hvis respons gikk tapt under vedlikeholdsbehandling, ble det tillatt å bytte til en høyere dose (10 mg/kg) og/eller et kortere doseringsintervall (hver 8. uke). 32 evaluerbare pediatriske pasienter krysset doseringsregimer (9 pasienter i vedlikeholdsgruppen hver 8. uke og 23 pasienter i vedlikeholdsgruppen hver 12. uke). Tjuefire av disse pasientene (75,0 %) gjenvant klinisk respons etter bytte.

Andelen pasienter med klinisk respons ved uke 10 var 88,4 % (99/112). Andelen pasienter i klinisk remisjon ved uke 10 var 58,9 % (66/112).

Ved uke 30 var andelen pasienter i klinisk remisjon høyere i gruppen hver 8. uke (59,6 %, 31/52) enn i gruppen hver 12. uke (35,3 % , 18/51; p=0,013). Ved uke 54 var forholdet 55,8 % (29/52) til 23,5 % (12/51) i gruppen hver 8. uke til gruppen hver 12. uke (p<0,001).

Data om fistler ble utledet fra PCDAI-skåre. Av de 22 pasientene med fistler ved baseline hadde 63,6 % (14/22), 59,1 % (13/22) og 68,2 % (15/22) fistler i uke 10, 30 og 54fullstendig fjerning av fistler i den kombinerte vedlikeholdsgruppen (pasienter behandlet hver 8. og hver 12. uke).

I tillegg ble det observert statistisk og klinisk signifikante forbedringer i livskvalitet og høyde, og en signifikant reduksjon i kortikosteroidbruk fra baseline.

Ulcerøs kolitt hos barn og ungdom (6 til 17 år)

Den multisenter, randomiserte, åpne kliniske studien med parallelle grupper C0168T72 evaluerte sikkerheten og effekten av infliksimab hos 60 barn og ungdom i alderen 6-17 år (median alder: 14,5 år) med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt (MayoScore 6-MayoScore 6). 12; endoskopisk subscore > 2) som hadde respondert utilstrekkelig på konvensjonelle terapier. Ved baseline var 53 % av pasientene på immunmodulerende behandling (6-MP, AZA og/eller metotreksat) og 62 % av pasientene var på kortikosteroider. Seponering av immunmodulatorene eller nedtrapping av kortikosteroidene var tillatt etter uke 0.

Alle pasienter fikk infliksimab 5 mg/kg induksjonsbehandling i uke 0, 2 og 6. Pasienter som ikke responderte på infliksimab-behandling ved uke 8 (n=15) fikk ingen andre legemidler og ble fulgt for sikkerhets skyld. Ved uke 8 ble 45 pasienter randomisert til å motta infliksimab 5 mg/kg vedlikeholdsbehandling enten hver 8. uke eller hver 12. uke.

Andelen pasienter med klinisk respons ved uke 8 var 73,3 % (44/60). Når det gjelder klinisk respons ved uke 8, var pasienter med samtidige immunmodulerende legemidler ved baseline og pasienter uten samtidig immunmodulerende legemidler ved baseline sammenlignbare. Andelen pasienter i klinisk remisjon ved uke 8 var 33,3 % (17/51) som bestemt av pediatrisk ulcerøs kolitt aktivitetsindeks (Pediatrisk ulcerøs kolitt aktivitetsindeksPUCAI).

Ved uke 54 var andelen pasienter i klinisk remisjon (som bestemt ved PUCAI-score) 38 % (8/21) i vedlikeholdsgruppen hver 8. uke og 18 % (4/22) i gruppen hver 8. uke som fikk vedlikeholdsbehandling i 12 uker. Blant pasienter behandlet med kortikosteroider ved baseline, var andelen pasienter i klinisk remisjon som var kortikosteroidfrie ved uke 54 38,5 % (5/13) i vedlikeholdsgruppen hver 8. uke, og 0 % (0/13) i gruppen mottar vedlikeholdsbehandling hver 12. uke.

I denne studien omfattet 12- til 17-årsgruppen flere pasienter enn 6- til 11-årsgruppen (45/60 versus 15/60). Selv om antallet pasienter i hver undergruppe er for lite til å trekke en definitiv konklusjon om effekten av alder, var antallet pasienter som økte dosen eller som avbrøt behandlingen på grunn av utilstrekkelig effekt høyere i yngre aldersgruppe.

Ytterligere indikasjoner hos barn og ungdom

European Medicines Agency har gitt avkall på forpliktelsen til å sende inn resultatene av studier med referansemedisinen som inneholder infliksimab i alle undergrupper av den pediatriske populasjonen ved revmatoid artritt, juvenil idiopatisk artritt, psoriasisartritt, ankyloserende spondylitt, psoriasis og Crohns sykdom (se pkt. 4.2 for informasjon om pediatrisk bruk).

5.2 Farmakokinetiske egenskaper

Enkelte intravenøse infusjoner på 1, 3, 5, 10 eller 20 mg/kg infliksimab resulterte i en doseproporsjonal økning i maksimal serumkonsentrasjon (Cmax) og areal under konsentrasjon-tid-kurven (AUC). Distribusjonsvolumet ved steady state (gjennomsnittlig Vd på 3,0 til 4,1 liter) var uavhengig av administrert dose og indikerte at infliksimab hovedsakelig distribueres til det vaskulære rommet. En tidsavhengighet av farmakokinetikken ble ikke observert. Eliminasjonsveiene for infliksimab er ikke fastslått. Uendret infliksimab ble ikke påvist i urin. Ingen signifikante aldersrelaterte eller kroppsvektrelaterte forskjeller i clearance eller distribusjonsvolum er observert hos pasienter med revmatoid artritt. Farmakokinetikken til infliksimab er ikke studert hos geriatriske pasienter. Studier på pasienter med lever- og nyresykdom er ikke utført.

Ved enkeltdoser på 3, 5 eller 10 mg/kg var median Cmax-verdier 77, 118 og

277 mikrogram/ml. Median terminal halveringstid ved disse dosene varierte fra 8 til 9,5 dager. Hos de fleste pasienter har infliksimab vært påviselig i serum i minst 8 uker ved anbefalt enkeltdose på 5 mg/kg for Crohns sykdom og vedlikeholdsdosen på 3 mg/kg hver 8. uke for revmatoid artritt.

Gjentatt administrering av infliksimab (5 mg/kg i uke 0, 2 og 6 ved fistuliserende Crohns sykdom, 3 mg/kg eller 10 mg/kg hver 4. eller 8. uke ved revmatoid artritt) resulterte i en liten akkumulering av infliksimab i serumet etter administrering av den andre dosen. Ingen ytterligere klinisk relevant akkumulering ble beskrevet. Etter bruk av dette regimet var infliksimab påviselig i serum hos de fleste pasienter med Crohns sykdom med fistler i 12 uker (intervall 4-28 uker).

barn og unge

En populasjonsfarmakokinetisk analyse basert på data fra pasienter med ulcerøs kolitt (n=60), Crohns sykdom (n=112), juvenil revmatoid artritt (n=117) og Kawasakis sykdom (n=16) over en alder på 2 måneder til 17 år viste at eksponering for infliksimab var relatert til kroppsvekt på en ikke-lineær måte. Etter administrering av 5 mg/kg infliksimab hver 8. uke, var forventet steady-state median infliksimab-eksponering (areal under konsentrasjon-tid-kurven ved steady-state, AUCss) hos barn og ungdom i alderen 6 til 17 år ca. 20 % lavere enn det i voksen alder. Median AUCss hos barn og ungdom i alderen 2 til <6 år forventes å være omtrent 40 % lavere enn hos voksne, selv om antallet pasienter som dette estimatet er basert på er begrenset.

5.3 prekliniske sikkerhetsdata

Infliximab kryssreagerer ikke med andre TNFα-arter enn mennesker og sjimpanser. Derfor er konvensjonelle data om preklinisk sikkerhet av infliksimab begrenset. En utviklingstoksisitetsstudie utført på mus med et analogt antistoff som selektivt hemmer den funksjonelle aktiviteten til murin TNFα, avslørte ingen bevis på maternell toksisitet, embryotoksisitet eller teratogenisitet. I en studie av fertilitet og generell reproduksjonsfunksjon ble antallet gravide mus redusert etter påføring av det samme analoge antistoffet. Det er uklart om dette resultatet skyldes effekter på menn og/eller kvinner. I en 6-måneders toksisitetsstudie med gjentatte doser på mus som brukte det samme analoge antistoffet mot murint TNFα, ble krystallinske avleiringer på linsekapselen observert hos noen av de behandlede hannmusene. Spesifikke oftalmologiske studier er ikke utført på pasienter for å fastslå relevansen av dette funnet for mennesker.

Det er ikke utført langtidsstudier for å vurdere det karsinogene potensialet til infliksimab. Studier på TNFa-mangelfulle mus viste ingen økning i tumorer ved bruk av kjente tumorinitiatorer og/eller tumorpromotere.

6. farmasøytisk informasjon

6.1 liste over andre ingredienser

sukrose

Polysorbat 80

Natriumdihydrogenfosfat-monohydrat dinatriumfosfat-dihydrat

6.2 inkompatibiliteter

I mangel av kompatibilitetsstudier må dette legemidlet ikke blandes med andre legemidler.

6,3 holdbarhet

Før rekonstituering

5 år ved 2°C – 8°C.

Inflectra kan oppbevares ved temperaturer opp til maksimalt 25°C i en enkelt periode på opptil 6 måneder, men ikke utover den opprinnelige utløpsdatoen. Den nye utløpsdatoen må noteres på ytterkartongen. Når Inflectra er fjernet fra kjølelageret, skal det ikke settes tilbake til kjølelageret.

Etter rekonstituering og fortynning

Kjemisk og fysisk stabilitet under bruk er vist i opptil 60 dager ved 2°C - 8°C og i ytterligere 24 timer ved 25°C etter fjerning fra kjøling. Fra et mikrobiologisk synspunkt bør infusjonsoppløsningen administreres umiddelbart. Oppbevaringstider og -forhold under bruk etter rekonstituering er brukerens ansvar. Infusjonsvæsken vil normalt brukes innen 24 timer når den oppbevares ved 2°C - 8°C, med mindre rekonstituering/fortynning har funnet sted under kontrollerte og validerte aseptiske forhold.

6.4 spesielle forholdsregler ved oppbevaring

Oppbevares i kjøleskap (2°C – 8°C).

Oppbevaringsforhold opp til 25°C før rekonstituering av legemidlet, se pkt. 6.3.

For oppbevaringsbetingelser etter rekonstituering av legemidlet, se pkt. 6.3.

6.5 beholderens art og innhold

Type 1 hetteglass med butylgummipropp og aluminiumsforsegling med flip-off hette.

Pakningsstørrelser på 1, 2, 3, 4, 5 hetteglass.

Ikke alle pakningsstørrelser er kanskje markedsført.

6.6 spesielle forholdsregler for avhending og andre håndteringsinstruksjoner

1. Dosen og antall nødvendige Inflectra hetteglass må beregnes

bli til. Hvert hetteglass med Inflectra inneholder 100 mg infliksimab. Det totale volumet av tilberedt Inflectra-løsning som kreves må beregnes.

2. Innholdet i hvert Inflectra hetteglass skal fortynnes med 10 ml vann til injeksjonsvæsker

aseptiske forhold. En sprøyte med en 21G (0,8 mm) eller mindre nål bør brukes. Etter at lokket er fjernet, skal toppen av hetteglasset rengjøres med 70 % alkohol. Stikk sprøytenålen gjennom midten av gummiproppen og la vannet til injeksjoner renne ned på innsiden av flasken. Snurr forsiktig oppløsningen ved å rotere hetteglasset for å løse opp pulveret. Unngå å bevege deg for lenge eller for kraftig. IKKE RISTE HETTEglasset. Skumdannelse av løsningen under tilberedning er ikke uvanlig. Løsningen bør stå i fem minutter. Oppløsningen skal være fargeløs til lys gul og opaliserende. Fordi infliximab er et protein, kan det dannes noen få fine, gjennomskinnelige partikler i løsningen. Løsningen skal ikke brukes hvis ugjennomsiktige partikler, misfarging eller andre fremmede partikler er tilstede.

3. Det nødvendige volumet av den oppløste Inflectra-løsningen bør bringes opp til 250 ml med en

Natriumklorid 9 mg/ml (0,9 %) infusjonsvæske. Den rekonstituerte Inflectra-løsningen må ikke fortynnes med andre løsemidler. For fortynning, trekk opp et volum av natriumklorid 9 mg/ml (0,9 %) infusjonsoppløsning fra 250 ml glassflasken eller 250 ml infusjonsposen som tilsvarer volumet til den tilberedte Inflectra-oppløsningen. Det nødvendige volumet av den tilberedte Inflectra-løsningen bør sakte tilsettes til 250 ml infusjonsflasken eller posen og blandes forsiktig. For volumer større enn 250 ml, bruk enten større infusjonsposer (f.eks. 500 ml, 1000 ml) eller flere 250 ml infusjonsposer for å sikre at konsentrasjonen av infusjonsløsningen ikke overstiger 4 mg/ml. Hvis infusjonsoppløsningen har blitt avkjølt etter rekonstituering og fortynning, bør den oppbevares ved 25°C i 3 timer for å komme i likevekt til romtemperatur før trinn 4 (infusjon). Kun Inflectra-oppløsningen rekonstituert i infusjonsposen kan oppbevares i mer enn 24 timer ved 2°C til 8°C.

4. Infusjonsløsningen må administreres i minst anbefalt infusjonstid (se pkt. 4.2). Kun et infusjonssett med et in-line, sterilt, ikke-pyrogent, lavt proteinbindende filter (maksimal porestørrelse 1,2 µm) skal brukes. Siden det ikke er tilsatt konserveringsmiddel, anbefales det å starte administrering av oppløsningen så snart som mulig, men innen 3 timer etter rekonstituering og fortynning. Hvis infusjonsoppløsningen ikke brukes umiddelbart, er oppbevaringstider og -forhold under bruk etter rekonstituering brukerens ansvar. Infusjonsvæsken vil normalt brukes innen 24 timer når den oppbevares ved 2°C - 8°C, med mindre rekonstituering/fortynning har funnet sted under kontrollerte og validerte aseptiske forhold (se pkt. 6.3). Ubrukte deler av løsningen skal ikke lagres for gjenbruk.

5. Inflectra bør inspiseres for synlige fremmedpartikler og misfarging før administrering. Hvis ugjennomsiktige partikler, misfarging eller fremmede partikler kan observeres visuelt, bør oppløsningen ikke brukes.

6. Eventuelt ubrukt legemiddel eller avfall skal destrueres i henhold til lokale krav.

7. AUTORISASJONSHOLDER

Pfizer Europe MA EEIG

Boulevard de la Plaine 17

1050 Brussel

Belgia

8. registreringsnummer(r)

EU/1/13/854/001

EU/1/13/854/002

EU/1/13/854/003

EU/1/13/854/004

EU/1/13/854/005

9. dato for tildeling av autorisasjon/fornyelse av autorisasjon

Godkjenningsdato: 10. september 2013

Dato for siste fornyelse av autorisasjon: 21. juni 2018

FAQs

Is INFLECTRA a high risk medication? ›

Risk of serious infection

They alert doctors and patients about drug effects that may be dangerous. Inflectra increases the risk of serious infection because it lowers your immune system's ability to fight infection. In rare cases, serious infections may need treatment in a hospital, and they can even be fatal.

Learn More ›

How successful is INFLECTRA? ›

In the patients, clinical response was observed in 78%, while clinical remission was observed in 35% (Table II). Mucosal healing, defined as 0–1 Mayo score, was reported in 36 patients, which was 46% of the total number of patients.

Know More ›

What are the problems with INFLECTRA? ›

Symptoms of an infusion reaction that may occur during infliximab treatment include pain/swelling at the injection site, shortness of breath, flushing, chills, fever, headache, and rash. If you have any of these symptoms, your healthcare professional may need to adjust/stop your infusion and treat your symptoms.

Get More Info ›

What is patient information INFLECTRA? ›

INFLECTRA® (infliximab-dyyb) can cause serious side effects such as lowering your ability to fight infections. Some patients, especially those 65 years and older, have had serious infections caused by viruses, fungi or bacteria that have spread throughout the body, including tuberculosis (TB) and histoplasmosis.

Discover More ›

Does INFLECTRA cause liver damage? ›

The liver injury caused by infliximab is usually mild and rapidly reversed once therapy is stopped. However, fatal instances of HBV reactivation and induction of autoimmune hepatitis due to infliximab have been reported, and regular monitoring of patients early during the course of infliximab is recommended.

Find Out More ›

Is INFLECTRA bad for you? ›

Inflectra can increase your risk of developing cancer. If you've ever had cancer, tell your doctor before starting Inflectra treatment. This is important to do because the drug may increase the risk of your cancer coming back. Talk with your doctor to see whether it's safe for you to receive this medication.

Discover More Details ›

How long does it take for INFLECTRA to start working? ›

Your healthcare team may adjust the dose and how often you receive it, but typically it is given once every 8 weeks. It may take up to 8 weeks after starting this medication to see an improvement in your symptoms.

Keep Reading ›

How long does it take for INFLECTRA infusion to work? ›

Some patients may feel a benefit within 2-3 days of initiating therapy. Typically up to 6 weeks is required to see a benefit, though many notice an improvement in symptoms with the first two infusions of infliximab. Approximately 7 out of 10 patients will respond to infliximab.

Find Out More ›

Does Remicade work better than INFLECTRA? ›

Remicade and Inflectra are biologic medications used to treat many autoimmune disorders. Inflectra is a biosimilar to Remicade, and they're both given by your healthcare provider as an infusion into your vein. There are no clinically meaningful safety or effectiveness differences between Remicade and Inflectra.

Learn More Now ›

Who should not take INFLECTRA? ›

INFLECTRA is contraindicated in patients with a previous severe hypersensitivity reaction to infliximab products or any of the inactive ingredients of INFLECTRA or any murine proteins [severe hypersensitivity reactions have included anaphylaxis, hypotension, and serum sickness] [see Warnings and Precautions (5.7) and ...

Learn More ›

Do you feel sick after INFLECTRA infusion? ›

Adverse effects during administration of infliximab products have included flu-like symptoms, headache, dyspnea, hypotension, transient fever, chills, gastrointestinal symptoms, and skin rashes.

Find Out More ›

Does INFLECTRA lower your immune system? ›

INFLECTRA can lower the ability of your immune system to fight infections. Serious infections have happened in patients receiving INFLECTRA. These infections include tuberculosis (TB) and infections caused by viruses, fungi, or bacteria that have spread throughout the body.

Keep Reading ›

How long does it take for Inflectra to get out of your system? ›

It can take up to 6 months after the last dose for infliximab to be completely eliminated from the body, so some effects might appear during this time.

See Details ›

What age is Inflectra for? ›

Inflectra is indicated for treatment of severely active ulcerative colitis in children and adolescents aged 6 to 17 years, who have had an inadequate response to conventional therapy including corticosteroids and 6-MP or AZA, or who are intolerant to or have medical contraindications for such therapies.

Learn More Now ›

What is the maximum dosing of Inflectra? ›

The recommended dosage of INFLECTRA in adult patients is 5 mg/kg given as an intravenous induction regimen at 0, 2 and 6 weeks followed by a maintenance regimen of 5 mg/kg every 8 weeks thereafter for the treatment of chronic severe (i.e., extensive and/or disabling) Ps.

Tell Me More ›

What drug damages the liver the most? ›

Acetaminophen. Taking acetaminophen in excess is the leading cause of drug-induced liver injury.

Find Out More ›

Does Inflectra cause high cholesterol? ›

Conclusions: Infliximab administration is associated with important increases in cholesterol levels in all its forms but as no significant beneficial effect on the atherogenic ratio.

Learn More Now ›

Does Inflectra cause lymphoma? ›

Some people receiving TNF blockers, including INFLECTRA, developed a rare type of cancer called hepatosplenic T-cell lymphoma. This type of cancer often results in death.

Who should not take infliximab? ›

Any type of cancer or a risk factor for developing cancer, for example, chronic obstructive pulmonary disease (COPD) or had phototherapy for psoriasis. Heart failure or any heart condition. Many people with heart failure should not take REMICADE^®.

Discover More ›

What drug is similar to Inflectra? ›

Humira, Inflectra, and Remicade belong to a class of drugs called tumor necrosis factor blockers. Each medication is used to treat similar autoimmune conditions, such as rheumatoid arthritis and psoriatic arthritis.

Discover More Details ›

What is the average cost of Inflectra? ›

Intravenous Powder For Injection

Quantity	Per unit	Price
1	$1,005.94	$1,005.94

View Details ›

What happens if infliximab doesn't work? ›

If infliximab doesn't work for you, or it becomes less effective, your doctor may suggest that you try a higher dose or more frequent infusions. This will be based on your symptoms, blood test results and the levels of medicine in your blood.

Is Inflectra a chemo drug? ›

Inflectra (infliximab-dyyb) is a monocloncal antibody used to treat a range of inflammatory autoimmune diseases.

Know More ›

Why is Benadryl given with Remicade? ›

Your provider might give you medications, such as acetaminophen (Tylenol) or diphenhydramine (Benadryl), right before the Remicade (infliximab) infusion to prevent reactions that can happen during the infusion, such as flushing, headache, and rash.

Show Me More ›

What does INFLECTRA do to the body? ›

INFLECTRA is used to reduce the signs and symptoms of rheumatoid arthritis and to prevent damage to the joints. You will also be given a disease-modifying medicine called methotrexate.

Learn More Now ›

How do you feel after a biologic infusion? ›

Side effects of biologics can include injection site reactions, nausea, abdominal pain, and headache. One important side effect to watch for is infection — from the common cold to more serious infections, such as pneumonia, tuberculosis, and fungal infections.

Does infliximab make you tired? ›

Infliximab may also cause side effects such as headaches, abdominal pain, nausea, joint pain, and fatigue, eye problems and depression.

Get More Info Here ›

Is there a lawsuit against Remicade? ›

A Pennsylvania federal judge on Wednesday cemented a $25 million settlement in a class action suit alleging Johnson & Johnson blocked biosimilar competition to its immunosuppressive drug Remicade.

View Details ›

What works better than Remicade? ›

Enbrel and Humira typically stay effective longer than Remicade. Highlights Of Prescribing Information: Humira. US Food & Drug Administration. ENBREL.

Read On ›

How much cheaper is Inflectra than Remicade? ›

How do costs compare between Inflectra and Remicade? Inflectra, as a biosimilar, is slightly less expensive than Remicade. Inflectra costs about $997 per 100 mg vial while Remicade costs about $1,229 for the same amount.

Read On ›

What foods should you avoid while taking inFLIXimab? ›

It is best to avoid foods such as raw eggs and undercooked meat and poultry and to be careful about washing your hands after handling raw meat or when preparing food. Can I have immunisations while on infliximab? It may be unsafe to be immunised with certain vaccinations while on infliximab.

Find Out More ›

Can you take predniSONE while on INFLECTRA? ›

predniSONE inFLIXimab

Using inFLIXimab together with predniSONE may increase the risk of serious and potentially life-threatening infections. Talk to your doctor if you have any questions or concerns.

Explore More ›

Can you switch between Remicade and INFLECTRA? ›

(Continued on page 4) Your doctor may decide to switch you from Remicade to INFLECTRA, a potentially lower cost option. Because INFLECTRA is a biosimilar to Remicade, you can expect the same treatment experience that you had with Remicade. If you're switching to INFLECTRA, your dosage typically won't change.

Tell Me More ›

What is a bad reaction to infliximab? ›

Allergic reactions

Infliximab can cause chest pain, fever, chills, itching, hives, rash, flushing of the face, difficulty breathing, muscle or joint pain, swelling of the hands, face or lips, difficulty swallowing, headache or sore throat, within a few hours of the treatment.

View Details ›

How do I know if Remicade is not working? ›

If the Prometheus test reports a normal trough level of Remicade with little to no antibodies present, and the patient's condition doesn't stabilize or improve, then the medication is no longer therapeutic. The only recourse for the patient is to begin a new treatment.

How can I boost my immune system while on immunosuppressants? ›

When on an immunosuppressive treatment plan, your diet can be a useful way to support your body and strengthen it when fighting off potential infections. A diet that consists of fiber-rich foods plus vitamins and minerals can go a long way toward helping you battle infection and illness while on immunosuppressants.

Do you get sick more often on immunosuppressants? ›

Risk of Infection

Taking an immunosuppressant might make you more likely to get sick from a common illness, like a cold. In some cases, it might make you more likely to get sick from something that usually doesn't cause people to get sick.

Get More Info Here ›

Can you drive after Inflectra infusion? ›

If you have no ill effects after your first infusion, you should be able to drive after future ones. Throughout your infliximab treatment, try to avoid close contact with people who have infections.

View Details ›

What is the success rate of INFLECTRA? ›

The response rates, 71.4% for INFLECTRA and 75.2% for REMICADE,¹ were not statistically significantly different. INFLECTRA is marketed as INFLECTRA (infliximab-dyyb) in the UnitedStates (U.S.) and under other brand names in some countries.

Discover More Details ›

Is extreme fatigue a side effect of INFLECTRA? ›

Treatment with Inflectra may cause fatigue. Fatigue can also be a symptom of more serious side effects Inflectra may cause. These include serious infection and liver damage.

Explore More ›

What are the problems with Inflectra? ›

Know More ›

Is Inflectra an anti inflammatory? ›

Inflectra is an anti-inflammatory medicine that contains the active substance infliximab. It is usually used when other medicines or treatments have failed, in adults with the following diseases: rheumatoid arthritis (an immune-system disease causing inflammation of the joints).

What is the black box warning on infliximab? ›

This drug has black box warnings.

A black box warning alerts doctors and patients about drug effects that may be dangerous. Risk of serious infection warning: Infliximab may decrease your immune system's ability to fight infections. Some people develop serious infections while taking this drug.

Read On ›

What happens if I develop antibodies to infliximab? ›

Secondary loss of response may also occur due to antibody formation to the drug. Baert and colleagues first demonstrated that antibodies to infliximab are associated with an increased risk of infusion reactions and a decreased duration of response.

Inflectra - Sammendragsinformasjon | info pasient (2023)

Sammendrag av produktegenskaper - Inflectra

1. LEGEMIDLETS NAVN

2. kvalitativ og kvantitativ sammensetning

3. doseringsform

4. klinisk informasjon 4.1 bruksområder

4.2 dosering og administrasjonsmåte

4.3 kontraindikasjoner

4.4 spesielle advarsler og forholdsregler ved bruk

4.5 interaksjoner med andre legemidler og andre interaksjoner

4.6 fruktbarhet, graviditet og amming

4.7 Effekter på evnen til å kjøre bil og operere

4.8 bivirkninger

4,9 overdose

5. Farmakologiske egenskaper 5.1 Farmakodynamiske egenskaper

5.3 prekliniske sikkerhetsdata

6. farmasøytisk informasjon

6.1 liste over andre ingredienser

6.2 inkompatibiliteter

6,3 holdbarhet

6.4 spesielle forholdsregler ved oppbevaring

6.5 beholderens art og innhold

6.6 spesielle forholdsregler for avhending og andre håndteringsinstruksjoner

7. AUTORISASJONSHOLDER

8. registreringsnummer(r)

9. dato for tildeling av autorisasjon/fornyelse av autorisasjon

FAQs

Is INFLECTRA a high risk medication? ›

Do you feel sick after INFLECTRA infusion? ›

What is the average cost of Inflectra? ›

What foods should you avoid while taking inFLIXimab? ›

What are the problems with Inflectra? ›

What is the black box warning on infliximab? ›

Videos