HONG KONG – Under det svake lyset fra gatelys, langs en smal svingete vei hugget inn i Hong Kongs høyeste fjell, trakk Lewis og Tony bilene sine over på en liten skulder – møtepunktet for en gjeng med syklister. "Hjulene er fabrikken, men jeg har akkurat satt på nye dekk," skrøt Tony til en gruppe sjåfører samlet i januar 2021 ved et regnskjul kjent uoffisielt som Hero Pavilion. Tiltrukket av spenningen ved å presse bilene sine – og seg selv – til det ytterste, kom gruppen med unge menn i 20-årene sammen for å sette kjøreferdighetene sine på prøve. De lot bilene stå på tomgang – de holdt motorene varme i tilfelle de måtte ta en rask flukt.
Annonse
En annen bil rullet rundt svingen og dro inn — en oransje Nissan GTR. «Det er den raskeste bilen her,» sa Tony, og sto ved siden av den bankede gamle Hondaen med en sigarett hengende fra leppene hans. "Det er Jamies. Han krasjet sin siste. Denne er ny, den er på 800 hestekrefter.» Den ene etter den andre rullet flere biler inn ved paviljongen i påvente av et løp. Jamie er et falskt navn, og som alle andre sjåfører som ble intervjuet for denne artikkelen, snakket Tony på betingelse av å bruke et pseudonym på grunn av den juridiske risikoen ved gateracing. Paviljongen, med tak i pagodestil, ligger nær det høyeste punktet på Route Twisk, en vei bygget av den britiske hæren på begynnelsen av 1950-tallet som skjærer gjennom stort sett ubebodde åser i den nordlige delen av den tidligere kronkolonien. Nå er veien oversådd med kinesiske militærbrakker, og veien er stille om natten – helt til de 800 hestekrefter beistene kommer ned eller politiets sirener begynner å buldre. På de fleste netter la den første syklisten av gårde på en kurs mot slutten av veien, med resten varm på halen, og ventet på en sjanse til å kjøre forbi på den notorisk trange veien. Et feil trekk kan være dødelig: et hår for raskt i en sving og du spinner ut, en forbikjøring på feil tid og du risikerer en frontkollisjon. Men dette var ikke de fleste netter.
"Politi! Politi! Politi!" ropte Lewis. Han ble tipset om innkommende politi av en spotter stasjonert nede i bakken. Sjåførene slukket sigarettene og spurtet tilbake til bilene sine. Hver og en av de suppede bilene sprang av gårde i forskjellige retninger og prøvde å komme seg ut før politiet ankom.
Annonse
Halvveis nede på fjellet smalt føreren i sin Audi TT på bremsen for å unngå å møte en politibil front mot front. I mellomtiden unngikk Lewis, som gikk i den andre retningen, politiets mistanke ved å kjøre upåfallende i sin Volkswagen - en antatt familiebil forsterket med et metanolinnsprøytningssett og halvglatte dekk. Lewis snek seg inn i en venns garasje på bunnen av fjellet, og slo av bilens lys for å holde seg skjult. Gruppen skulle møtes bare noen timer senere, etter at varmen hadde stilnet og lagbilene sluttet å patruljere fjellet, i et ritualistisk katt-og-mus-spill mellom byens politi og unge mennesker som hadde liten respekt for dem.
Hong Kong-politiets popularitet falt til sitt laveste punkt under protestene i 2019, ifølge meningsmålinger. Foto: Mihir Melwani
Denne opprørske streken er vanlig i en generasjon ungdom som ble myndige og var vitne til uthulingen av friheter i byen under kinesisk styre. Det var mest uttalt under2019 protestermotstå det mange anså som inngrep fra den kinesiske regjeringen, som hadde lovet byen mye selvstyre og sivile friheter da den tok over fra britene. I motsetning til tidligere pro-demokratiske protester, så urolighetene i 2019 spesielt demonstranter og politi i det semiautonome territoriet engasjert i brennende tonehøydekamper som lammet store gjennomfartsveier. Mange syklister var sympatiske med demonstrantene, om ikke selv aktive deltakere i bevegelsen. Da protestene stilnet tidlig i 2020, ved starten av covid-19-pandemien, tok noen av gledene deres på en politisk kant.
Annonse
"Jeg tror at gateløp er en form for protest mot Hong Kong-regjeringen," sa Roger, en racer som støttet opposisjonsbevegelsen i 2019 fra sidelinjen ved å levere beskyttelsesutstyr til frontlinjedemonstranter. Nå, medgateprotester nå sterkt begrensetav myndighetene gjør han opprør ved å rase som en "fuck you" til maktene som er. "Forholdet mellom politi og Hong Kong-folk er det verste i verden," forklarte Roger mens han kysset langs Hong Kongs velstående Clear Water Bay-distrikt, mens Tony og Lewis ventet på et møtested i nærheten. "Jeg tror folkene som hater politiet ved protestene ligner på syklistene. Vi er alle unge." Ulovlig gateracing økte kraftig i månedene etter protestene, med antallet rapporter om slike høyhastighetsforfølgelser som økte med 40 prosent til mer enn 150 de første 11 månedene av 2020 – omtrent ett ulovlig gateløp annenhver dag – iht. deSouth China Morning Post. Noen eksperter tilskriver økningen til Hong Kongs pandemiske restriksjoner, mens andre skylder på mangel på håndhevelse. Politiet i Hong Kong nektet å stille noen tilgjengelig for et intervju, men sa at det ville "fortsette å ta streng håndheving mot farlig kjøreatferd."
Tony slo Honda. 23-åringen startet racing i Hong Kong etter å ha blitt med på en bilentusiaster sin Facebook-side. Foto: Mihir Melwani
Tony var ingen politisk ildsjel. Visst, 23-åringen likte å antagonisere politiet på veien, men trangen hans til å rase stammet fra et ønske om å rømme. Fra hva egentlig? Vennene hans kunne ikke si noe sikkert. Men de tror det sporer tilbake til hans ufortøyde barndom og tenårene. For over et tiår siden tilbrakte en 10 år gammel Tony dagene med å kjøre racing med radiostyrte biler i Shanghai, der faren hans jobbet på den tiden. De hadde bensinmotorer og laget skikkelige eksoslyder – det som er nærmest en ekte bil som en gutt på hans alder kan få tak i. Han var god til det, og vant nok løp til å få sponsing. Men hans spirende racingkarriere ble avbrutt da foreldrene flyttet ham fra Shanghai til Los Angeles for å gå på videregående. Bilkjøring falt naturlig for Tony. Han var ikke god på skolen, og førereksamenen han tok noen måneder senere, da han fylte 16 år, kan godt ha vært den eneste testen han noen gang hadde bestått med glans. Men alle problemene ble til sammen. Tony kjørte jevnlig på kant med politiet i California for å ha gress, og han ble stadig kastet ut av skolen. Faren flyttet ham tilbake til Hong Kong, i håp om at det ville sette Tonys liv tilbake på sporet. Tony konverterte sin California-lisens til en Hong Kong-lisens ved første mulige anledning. Tonys tidligere partner, som foretrekker å være anonym for å diskutere private saker, husket sin ekstase som ventet i kø ved Hong Kongs motoravdeling for å gjenopprette musen hans.
Annonse
"Den første dagen var han så opptatt av kjøring at han i grunnen bare forsvant i 24 timer," sa hun. "Hele sommeren vår handlet om å kjøre rundt i Hong Kong og besøke folk."
"Hvis du ikke løper, går du i fengsel og du får lisensen din tatt. Periode."
Etter et kort opphold på universitetet i Sveits, returnerte han til Hong Kong, ble med på en lokal bilentusiasters Facebook-side og ble kjent for sin sterkt modifiserte Volkswagen. Det tok ikke lang tid før han ble invitert til "ukentlige biltreff" - et påskudd for vennlige racing. En delikat dans mellom Tony og trafikkpolitiet som kjørte spesiallagde BMW-er og Audi-er begynte snart. "Vanligvis, i Hong Kong, hvis du vet at du kan løpe, løper du fra politiet. Det er den eneste måten du gjør det på. Hvis du ikke løper, går du i fengsel og du får lisensen din tatt. Periode, sa Tony. De ville gjøre hva som helst for å unngå å bli tatt – noe av moroa med det hele for noen. Falske skilt og ulovlige radardetektorer er standardsett. Men en liten gruppe hardcore-racere, noen assosiert med byens beryktede triader, tyr til mer aggressive metoder. «De er villige til å treffe en politibil for å hindre dem i å åpne en dør. De treffer en politibil og lar andre biler passere først. Da vil de reversere og alle bare løper, sa Tony. Noen syklister har til og med føflekker – venner og familie som jobber i politistyrken – som tipser dem om kommende patruljer og raid. Andre, som Tony og Lewis, bruker spottere – utpekte syklister som venter noen kilometer nedover veien på utkikk etter innkommende politi, klare til å advare vennene sine. I de tre årene han hadde kjørt i Hong Kong, sa Tony at han alltid følte at syklistene hadde overtaket.
Annonse
Tony og vennene hans venter på å starte et løp på Hero Pavilion på Hong Kongs høyeste fjell. Foto: Mihir Melwani
David Bennett, som hadde tilsyn med trafikkhåndhevelse ved Route Twisk og andre racing-hotspots i Nord-Hong Kong, sa at den underjordiske sporten bare utløser en apatisk respons fra offiserer i dag fordi politiets toppledere oppmuntrer mot risikofylte sysler. «Jeg pleide å kreve at guttene mine må være ute i høy sikt hver morgen, og sørge for at du får de morgenfartskjørerne. Nå ser du ingenting, sa Bennett, som trakk seg fra politiet i fjor etter 34 års tjeneste og nå jobber som sikkerhetskonsulent. Han sa at ulovlig racing var på vei oppover på grunn av en slik mangel på håndhevelsestiltak. "Min mening om styrken, etter hvert som jeg kom nærmere pensjonisttilværelsen, ble mindre og mindre smigrende," sa den tidligere sjefen for politiets New Territories South håndhevings- og kontrollavdeling. Tilbake på 90-tallet, sa han, ville han betale informanter og infiltrere racinggrupper med undercover politi, noen ganger så lenge som tre måneder av gangen. Senere, ettersom flere løp ble organisert på nettet, ville teamet hans opprette falske Facebook-kontoer for å få kontakt med syklister i det han omtalte som "cyberpatruljer." Men Bennett bemerket at sosiale medier ga syklistene overtaket.
"Det er ingen tvil om at det er et adrenalinkick, uansett om du er sjåføren eller politimannen."
Offentlige eksplosjoner som advarte andre syklister om kommende hemmelige operasjoner – sammen med føflekker plantet i trafikkavdelinger – ga fartskjørerne en fordel. "Det var mange lekkasjer i styrken - det er en egeninteresse for unge konstabler å lekke informasjon til syklistene. Hvis gutta våre forteller den andre siden om en operasjon, er det ikke behov for operasjonen, sa han.
Annonse
Men blant politiet er også de som higer etter spenningen ved å drive høyhastighetsjakt. Og når den først er på, er det bensinhoder versus bensinhoder. «Det er ingen tvil om at det er et adrenalinkick, uansett om du er sjåføren eller politibetjenten. Alle offiserene mine var naturfolk, som tilbrakte ungdommen rundt i garasjene, og lærte om motorer og hvordan de skulle suppe dem, sa han. «Jeg kan ikke nekte for at det var et element av at det var en duell. De mot oss. Og jeg kommer ikke til å tape.» Men disse duellene kan få dødelige konsekvenser. For noen år siden forfulgte Bennett en gruppe motorsyklister på Tony og Lewis favorittracervei – Route Twisk. I løpets tåke mistet en syklist kontrollen, krasjet inn i en lyktestolpe og knakk nakken – en umiddelbar død. "Det kommer alltid frem, 'Er det fordi du startet forfølgelsen?'" sa Bennett. «Jeg har aldri hatt den skyldfølelsen. Dette var et valg som personen tok for å flykte, da han kunne ha stoppet.» Bennett mistet flere offiserer på laget sitt til racinghendelser, og var vitne til ødeleggende sivile krasj. Han husker en ulykke i 1992 på Bride's Pool Road, en storslått racingrute i det nordøstlige Hong Kong, der to syklister kolliderte front mot front mens de konkurrerte i tidsprøver. Begge ble drept momentant. «Familien ankom omtrent en time senere. De var bare hysteriske. Jeg husker i et av kjøretøyene var den eneste sønnen til to lavinntektsforeldre fra godset. De investerte hele livet og innsatsen i å oppdra gutten sin, og nå er han død, sa han. – Det var vanskelig å forsone seg med. Det herdet meg når det gjelder toleranse.»
Annonse
Rester fra en tidligere veihendelse på Route Twisk, en notorisk tett vei for racing. Foto: Mihir Melwani
Tony og Lewis møttes gjennom en Facebook-gruppe, og forholdet deres var bygget på én ting - å kjøre fort. "Han slo meg opp klokken to om morgenen mens jeg ligger i sengen og sa 'La oss gå, vi er på Tai Mo Shan', og vi ville løpe," sa Lewis, med henvisning til fjellet der Route Twisk lyver. Penger var aldri et problem for Tony. Faren hans drev et vellykket finansteknologiselskap i Hong Kong. Tonys venner sa at han aldri hadde hatt en jobb, bodd sammen med en venn i en landsbyleilighet, oversett av et buddhistisk kloster. Da Tony krasjet bilen sin, ville han bare kjøpe en ny, sa Lewis, og han ville blåse hundrevis av dollar på cola på en natt. "Han elsket Xanax. Og cola. Faen, hva annet? Piller mann, mange piller," sa Lewis. Tony hadde et skjult rom i subwooferen på sin gamle bil, et sted som var reservert kun for baggies, sa Lewis. Det blandet seg ikke godt med hans andre vane. Da Tony kom inn i en tilstand - "ingen tilstand å kjøre," som Lewis sa det - ville Lewis ta bilnøklene hans og tvinge ham til å bli over. Men da Tony løp, tenkte alle det samme: "Det er noe galt med hodet til denne fyren - han bryr seg ikke om konsekvenser," sa Lewis. Tonys ferdigheter var imponerende nok til å rettferdiggjøre tilgivelse fra andre sjåfører for det som vanligvis anses som en dødssynd i racing – kjøring under påvirkning. Et dødsfall for fotgjengere "ville tvinge politiet til å slå ned på all den ulovlige dritten, som modifikasjoner, gateløp, alle garasjene ... alt," sa Lewis.
Annonse
Og resultatet av denne selvoppholdelsesdriften betyr at syklistene har en tendens til å holde seg til tomme landlige veier sent på kvelden – de unngår hensynsløshet i travle gater, og er mer forsiktige med fotgjengernes liv enn deres eget. Det er en viss orden i denne tilsynelatende anarkiske galskapen, sa Tony da gruppen hans fullførte sitt siste løp for dagen tidlig i 2021 for å gjøre plass for en annen type adrenalinjunkie: motorsyklister. "Natten er over," erklærte han til gruppen da daggry brøt opp. "Vi har en herreavtale med syklistene." I de tidlige morgentimer ble bulder fra modifiserte bilmotorer erstattet av skrik fra motorsykler. En rekke kollisjoner mellom motorsyklister og bilsyklister de siste årene garanterte "gentleman's agreement" mellom gruppene, sa Tony. Lewis sa at reglene kom fra en "rar blanding mellom respekt og frykt for å knulle det opp for alle." Likevel skjer feil.
«Det er det som gjør meg glad», forklarer Tony sin kjærlighet til racing i et intervju med VICE World News i 2021. Foto: Mihir Melwani
Etter en lang natt med racing, dro Tony opp en plaststol på taket av bygningen hans. Da han tok et drag fra en joint, prøvde han å definere sitt uforklarlige kjærlighetsforhold til bilens verden. Intervjuet var en av flere ganger han snakket med VICE World News gjennom 2021. "Å føle rattet vibrere venstre-høyre og føle dekkene," sa Tony. "Ja, jeg kan kjøre fort og være trygg – ved å bremse tidlig og kontrollere hver minste ting jeg gjør. Men å presse til det ytterste lar meg virkelig få det adrenalinrushet.»
Annonse
De mest lidenskapelige gateracerne frister skjebnen hver kveld de går ut. For noen vil lykken deres til slutt ta slutt. "Jeg vet at døden åpenbart er en av risikoene, og jeg presser den til... ikke bare meg selv... men alle som virkelig løper, presser den til det ytterste. Og det er åpenbart en høy risiko for å skli ut av den grensen og, du vet, død,» forklarte han. "Men fra mitt perspektiv vet jeg at det ikke er akkurat den rette tingen å gjøre, men det er det som gjør meg glad. Jeg nyter det." Tonys far døde av kreft i januar 2020, et dødsfall som ødela den da 21 år gamle opprørsungen. Han hadde vokst seg nær faren siden helsen ble dårligere for noen år siden, et anker i hans ellers kaotiske liv. Farens bortgang etterlot Tony også ledelsesansvaret - så vel som de verdifulle aksjene - til FinTech-selskapet. Og stresset ved å plutselig måtte lede et selskap, sammen med en Xanax-vane som næret seg, tæret på lidenskapene og relasjonene hans. Tonys kjæreste slo opp med ham (igjen), og kjøringen ble mer en mørk flukt enn det lykkelige stedet det en gang var. Et år senere, med bestevennen Lewis' nudging, hadde Tony forsøkt å snu det hele. Han hadde gått til sin første terapiøkt; han hadde planer om å sjekke inn på rehabilitering og ta bort den Xanax-vanen; og han fant et nytt lykkelig sted. Han begynte å bygge radiostyrte nitrobiler, slik 10 år gamle Tony gjorde, sammen med Lewis, og kjørte dem rundt i en regjeringsdrevet, fullstendig lovlig krets i Jordan-området i Kowloon.
Annonse
Men tidlig i 2022 hadde Tony fått nok straffepoeng fra sin hensynsløse kjøring til at han fikk vite at førerkortet snart ville bli suspendert. Dagen før han skulle miste førerkortet, etter en natt med fest, kjørte Tony Toyota Aristo til ekskjæresten sin – han ønsket å vinne henne tilbake. Men høyt på en cocktail av cola, Xanax og sprit, tok Tony totalt bilen sin utenfor huset hennes, sa hans tidligere partner. Han fikk en Uber hjem, og ordnet en bergingsbil for å hente restene av Aristo for ham. Men natten sluttet ikke der. Han trengte en ny flukt fra virkeligheten sin - stoffene var bare ikke nok. I den fuktige vintermorgenen som fulgte, kjørte Tony en av sine siste gjenværende biler til favorittveien hans – Route Twisk, hvor VICE World News i 2021 så ham kjøre den oransje Nissan GTR i sin hostende gamle Honda. Men denne gangen dyttet han den forbi kanten av konvolutten. Han mistet kontrollen. Tony kolliderte med en lyktestolpe og pakket bilen sin i V-form rundt metallstangen. Brannvesenet måtte kutte ham ut av vraket. Han ble fraktet til legevakten, men bukket til slutt etter av skadene.
Tony døde etter at bilen hans traff en lyktestolpe på Route Twisk tidlig i 2022. Nødetatene måtte kutte ham ut av vraket. Foto: Med tillatelse fra 車cam L
At Tonys liv møtte en voldelig slutt overrasket ikke racingkameratene hans, og fatale krasj skjer med en slik hyppighet at det bare ble notert kort i lokalpressen. Lewis sa at han og andre syklister vet at faren og spenningen er to sider av samme sak, og sammenlignet det med et stoff. "Du glemmer alle problemene i livet ditt," sa Lewis. «I den tiden der og da, er det ingenting annet som betyr noe. Du tenker ikke på døden, du tenker ikke på konsekvensene. Du er bare fokusert på nået." Og hvis døden er den ultimate konsekvensen, var Tony villig til å risikere det for det høye, sa Lewis, og beskrev vennens død som en nesten fatalistisk avslutning på en antihelt. På Tonys bursdag flere måneder senere kjørte Lewis forbi ulykkesstedet for å minnes vennen sin. "Det er en litt merkelig følelse når vi passerer hjørnet der han døde," sa Lewis. "Men personlig, for meg, når jeg passerer det hjørnet, føler jeg faktisk at jeg vil presse bilen hardere, fordi jeg vet at det var det Tony ville elsket." Bursdagskjøringene ville være det for ham. Etter å ha sett innvirkningen av Tonys død på familien og forlovet seg tidligere i år, trakk Lewis seg ut av spillet. "For å være ærlig har jeg fortsatt den kløen. Jeg har fortsatt lyst til å gå ut og ha lyst til å parkere bilen min og gå i svinger og møte venner og ha en god latter, sa han. Men, sa han, "Når jeg ser på ødeleggelsene rundt ham og hvordan det påvirket folket - jeg vil bare ikke ha det for min forlovede eller familie eller venner." Nå benytter Lewis enhver mulighet han kan til å tilfredsstille fartsbehovet sitt – fra racing på gokartbaner i utlandet til simulatorer hjemme. Den pensjonerte syklisten trenger fortsatt fiks. Han vil bare ikke risikere livet for det lenger.